Ikke-troende mener at det er umulig å forstå enkelte ting gjennom visdom. De hevder at døden, gjenoppståelsen fra de døde og livet etter døden er blant dem. Vi kan sammenlikne disse konseptene med fenomenet med drømmer og søvn. En som hardsnakket nektet for at han kommer til å stå opp fra de døde etter døden, og konstant unngår tanker om døden, er i virkeligheten ikke klar over at han opplever døden hver natt mens han sover, og på samme måte står opp igjen fra de døde når han våkner opp om morgenen. Koranens beskrivelse av søvn er til god hjelp for å forstå dette emnet:
«Gud tar til seg sjelene ved deres død, og også den som ikke er død, i dens søvn. Han holder tilbake den Han har bestemt døden for, og setter de andre fri til bestemt tid. I dette er visselig jærtegn for mennesker som tenker etter.» (Surat az-Zumar, 42)
«Han kaller dere til seg om natten, og Han vet hva dere har bedrevet om dagen. Så lar Han dere våkne en ny dag, slik at den bestemte livsfrist fullbyrdes. Derpå vil dere vende hjem til Ham, og så vil Han la dere få vite hva dere har gjort.» (Surat al-An'am, 60)
I verset over blir en tilstand hvor man sover referert til som «døden». Det er ikke et tydelig skille mellom «død» og søvn. Så hva skjer under søvnen som har så store likheter med døden?
Søvn innebærer at den menneskelige sjelen forlater kroppen den befinner seg i mens man er våken. Drømmer, på den andre siden, er at sjelen tar en annen form og begynner å oppfatte en helt annen setting. Vi kan aldri vite at dette er en drøm. Vi føler frykt, anger og smerte, vi blir opprømte eller opplever glede. I drømmene våre er vi sikre på at det som skjer oss er virkelig, og vi svarer ofte på samme måte som vi ville gjort mens vi var våkne.
Hvis det var teknisk mulig å blande seg inn utenfra og fortelle drømmeren at det han ser bare er følelser eller illusjoner, ville han helt enkelt ignorert denne advarselen og selv trodd at han ble gjort narr av. I realiteten korrelerer ikke disse oppfatningene med den eksterne verden, og det vi opplever i drømmene våre er summen av de bildene og oppfatningene Gud prosjekterer til sjelen våre.
Det viktigste punktet vi må huske på, er at den samme gudommelige loven fremdeles gjelder når vi våkner. Gud bekrefter gjennom Koranen at drømmer er under Hans vilje og kontroll:
«Den gang viste Gud deg dem i drømme som få. Hadde Han vist deg dem som mange, ville dere ha mistet motet, og kommet i strid om saken. Men Gud bevarte dere. Han vet hva som bor i hjertene.» (Surat al-Anfal, 43)
Dette verset, «Og Han lot dem fremstå som få i deres øyne da dere møttes, og dere som få i de andres øyne, slik at Gud kunne avgjøre saken slik den ble ordnet. Alle ting føres tilbake til Gud.» (Surat al-Anfal, 44) gir oss et klart bevis på at den samme loven også gjelder i det daglige livet. Faktum er at oppfatningene og bildene vi har av ulike ting er underkastet Guds vilje og skapelse, og at utenom dem finnes det ikke eksistens i den eksterne verdenen, slik det slåes fast i følgende vers:
Sannelig, det var et jærtegn for dere da de to kampgrupper møttes. Den ene kjempet for Guds sak, den annen var vantro, og denne fortonet seg dobbelt så stor for øyet. Men Gud styrker med Sin hjelp dem Han vil. I dette er en påminnelse for dem som har øyne. (Surah al-'Imran, 13)
På samme måte som i drømmer, er opplevelser i det daglige livet og ting vi antar at eksisterer eksternt, i virkeligheten bilder prosjektert til sjelene våre av Gud, i tillegg til følelser Han gjør at vi oppfatter samtidig. Bilder og handlinger angående oss og andre skapninger, eksisterer fordi Gud skapte de relaterte bildene og oppfatningene ramme for ramme. Dette er forklart i Koranen:
«Det var ikke dere som hugget dem ned, men det var Gud som gjorde det! Da du kastet, var det ikke du, men Gud som kastet, for å prøve de troende med velgjerning. Gud hører, vet!» (Surat al-Anfal, 17)
Den samme gudommelige loven gjelder for skapelsen av livet etter døden og bildene og oppfatningene relatert til det. Når døden inntreffer vil alle relasjonene med denne verden og kroppen brytes. Sjelen er på den andre siden evig, fordi Gud blåste Sin ånd inn i den. Alt relatert til liv, død, oppstandelse og livet etter døden består utelukkende av utallige oppfatninger følt av den evige sjelen. Det er derfor det i forhold til grunnleggende argumentering ikke er en tydelig forskjell mellom skapelsen av denne verden og den av paradiset og helvetet. På samme måte er ikke overgangen mellom denne verden og etterlivet forskjellig fra å våkne fra søvnen og å fortsette det daglige livet.
Med oppstandelsen begynner et nytt liv i etterlivet, med en ny kropp. Straks oppfatningene relatert til paradiset og helvetet er prosjektert til sjelen, vil individet begynne å oppleve dem. Gud, Skaperen av alle bilder, lyder, lukter, smaker og følelser ved dette livet, vil på samme måte skape uendelige mange bilder og følelser relatert til paradiset og helvetet. Det er lett for Gud å skape alt dette:
«...Når Han har besluttet en ting, sier Han bare «Bli», og så blir det.» (Surat al-Baqarah, 117)
Et annet faktum verdt å merke seg er at på samme måte som at livet i denne verden virker tydeligere enn i drømmer, er også etterlivet sammenliknet med livet i denne verden, og akkurat som at drømmer er korte sammenliknet med dette livet, er også livet sammenliknet med etterlivet. Som kjent er ikke tiden statisk, slik det tidligere ble antatt, men et relativt konsept. Dette er et faktum som har støtte i moderne vitenskap. Når man drømmer, virker det som om en hendelse varer i mange timer, selv om den egentlig bare varer i få sekunder. Selv de lengste drømmene varer bare i noen få minutter. Likevel vil den som drømmer tro at det han opplever går over flere dager. I Koranen refereres det til forholdet med tiden:
«til Ham stiger englene og Ånden opp, på en dag hvis utstrekning er femti tusen år.» (Surat al-Ma'arij, 4)
«Han utsender Sitt styrende ord fra himmelen til jorden. Så stiger det opp til Ham på en dag, hvis mål er tusen år etter deres regning.» (Surat as-Sajdah, 5)
På samme måte kan man si at en person som har levd på jorden i mange lange år, egentlig har levd et kort liv her hvis man sammenlikner det med tide i etterlivet. Denne samtalen er fra dommen i etterlivet, og er et godt eksempel på dette:
Han fortsetter: «Hvor mange år var dere på jorden?» Og de vil svare: «Vi var vel der en dags tid eller noe slikt, spør dem som holder regning.» Han sier: «Dere var kun kort tid, om dere bare visste. Trodde dere at Vi skapte dere for moro skyld, og at dere ikke ville bringes hjem til oss?» (Surat al-Mu'minun, 112-113)
Siden dette er tilfellet, er det tydelig at det er uklokt å risikere det evige livet for dette midlertidige. Dette blir spesielt tydelig når man tenker over hvor kort det jordiske livet er i forhold til livet etter døden.
For å konkludere er det vi kaller materie, og antas å ha en ekstern eksistens, ingenting annet enn sensasjonene prosjektert til den menneskelige sjelen av Gud. Man tror at kroppen tilhører en selv, men kroppen er ingenting annet enn et bilde som Gud prosjekterer til menneskets sjel. Gud forandrer bildene slik Han ønsker. Når bildet av kroppen plutselig forsvinner, og sjelen begynner å se nye illusjoner, med andre ord, når man dør, vil sløret foran øynene bli fjernet, forstår man at døden ikke er at man forsvinner slik man trodde. Dette står det om i Koranen:
«I dødsuklarheten kommer sannheten: «Dette er det du skydde.» Og det støtes i basunen. «Dette er dagen det ble truet med.» Alle kommer sammen med en som jager på, og et vitne, «Du brydde deg ikke om dette, så nå har Vi tatt bort ditt slør, og ditt syn er i dag skarpt.» (Surah Qaf, 19-22)
Ikke-troende vil da forstå sannheten:
«De sier: «Trøste oss, hvem har kalt oss frem fra vårt hvilested? Dette er det den Barmhjertige lovet, sendebudene har talt sant!» (Surah Ya sin, 52)
Fra og med da, vil den ikke-troende begynne å føle stor anger – den største av alle angere.
