Den sanne rettferdigheten som blir beskrevet i Koranen pålegger mennesker å oppføre seg rettferdig, ikke forskjellsbehandle folk, beskytte menneskers rettigheter, og ikke tillatte vold uansett grunn, å støtte de undertrykkede mot undertrykkerne og å hjelpe de trengende.
Denne rettferdigheten innebærer at rettighetene til begge partene i en konflikt blir ivaretatt når man kommer frem til en kjennelse, at man vurderer alle sidene ved en sak, at man ser forbi fordommer, er objektive, ærlige, kjærlige, har medlidenhet, og er medfølende. For eksempel vil ikke noen som mangler evnen til å vurdere en sak på en nyansert måte, og som handler etter følelser, kunne ta en fornuftig og solid avgjørelse, og vil fortsette å påvirkes av disse følelsene. En som skal ta rettferdige avgjørelser må kunne heve seg over personlige synspunkter og følelser. Han må behandle alle parter rettferdig hvis de ber om hjelp, holde seg til det som er rett i alle situasjoner, og ikke gå bort fra det som er rettferdig og ærlig. En person burde tilegne seg verdiene i Koranen på en slik måte at han kan vurdere alle partenes interesser før sin egen, og opprettholde rettferdighet, selv på tross av egne interesserer.
Allah sier i Surat an-Nisa', vers 58 at, «...og at dere dømmer rettferdig når dere sitter til doms...»
I et annet vers sier Allah at de troende må oppføre seg rettferdig selv hvis det går på tvers av egne interesser: Dere som tror, stå fast ved det rette, som vitner for Gud, selv om det går mot egne interesser eller foreldres og nærståendes. Rik eller fattig, Gud har omsorg for begge. Følg ikke det dere lyster på bekostning av rettferdighet, for hvordan dere snur og vender, Gud vet hva dere gjør. (Surat an-Nisa', 135)
.jpg)
I Koranen gir Allah de troende en detaljert beskrivelse av rettferdighet og forteller dem at de må praktisere en rettferdig holdning i situasjoner hvor det kreves, eller på andre måter må utøve rettferdighet. Den type veiledning er til stor hjelp for de troende og en barmhjertig handling fra Allah. Av denne grunnen er de troende ansvarlige for å utøve rettferdighet uten forskjellsbehandling, både for Allahs skyld, og for å leve livene sine i fred og trygghet.
Rettferdigheten Allah påbyr gjennom Koranen, er en rettferdighet uten forskjellsbehandling, uavhengig av språk, rase eller etnisitet. Rettferdigheten slik det fremgår i Koranen, er ikke begrenset til sted, tid eller folk. I vår tid blir folk i hele verden utsatt for ondskapsfull og urettferdig behandling på grunn av hudfarge eller rase. Allah sier i Koranen at meningen med at folk tilhører ulike stammer og folk, er at «de skal lære å forstå hverandre». Ulike nasjoner og folk, hvor alle er Allahs tjenere, burde lære å kjenne hverandre, altså å lære om de andres kulturer, språk, tradisjoner og evner. Kort fortalt er ikke meningen at man skal krige og lage konflikter, men kulturelle rikdommer, og ulikhetene i Allahs skapelse. Det faktum at noen er høyere enn andre eller at huden er gul eller hvit, gjør ham verken mer verdt enn andre, eller en grunn til å føle skam. Alle kjennetegnene en person har er et resultat av Allahs meningsfulle skapelse. I Allahs øyne er ikke disse ulikhetene viktige, men om man har frykt for Allah, og styrken på troen. Nedenfor følger et vers som omhandler dette:
Dere mennesker, Vi har skapt dere som mann og kvinne og gjort dere til folk og stammer, slik at dere må kjenne hverandre. Den mest ansette av dere i Guds øyne er den mest gudfryktige. Gud vet, er vel underrettet. (Surat al-Hujurat, 13)
Allah forklarer oss i dette verset at den forståelsen av rettferdighet som er anbefalt av Ham, går ut på en medfølende og fredsskapende behandling av andre, fri fra forskjellsbehandling.
