Alle muslimer må tilegne seg den moderate, milde, medfølende, rolige og vennlige holdningen Allah beskriver i Koranen. Radikalisme innebærer at man støtter skjulte, destruktive og brå forandringer på alle områder, og at man anvender en streng, kompromissløs fremgangsmåte for å oppnå disse målene. Radikale blir kjennetegnet av deres ønske for revolusjonære forandringer, og den strenge, og ofte aggressive holdningen de adopterer.
Når det gjelder dette, som på alle andre områder, vil muslimer finne veiledning i Koranen. Når vi ser på radikalisme i forhold til Koranen, ser vi at det ikke sammenfaller med hvordan Allah vil at de troende skal oppføre seg. Når Allah beskriver en troende i Koranen, beskriver Han ham som en vennlig og mild person som skyr konflikter og krangler, og møter selv den mest uvennlige personen med varme og vennskap.
Vakre eksempler fra vår Profet (saw)
Et eksempel vi kan bruke som veiledning, er befalingen Allah ga Moses og Aron om å oppsøke Farao og snakke vennlig til ham:
Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig! Tal rolig og mykt til ham, kanskje lar han seg formane eller kommer i frykt.» (Surah Ta Ha, 43-44)
Farao var en av datidens mest ondskapsfulle og rebelske ikke-troende. Han var en despot som fornektet Allah og tilba idoler, i tillegg til at han utsatte de troende (israelittene på den tiden) for grusomheter og tortur, men Allah ba Sine profeter om å oppsøke en så uvennlig mann og snakke vennlig til ham.
Du vil legge merke til at denne veien Allah åpenbarte, var en vei preget av vennlig dialog, ikke en vei preget av konflikter med skarpe ord, sinte slagord og opphissede protester.
Hvis vi studerer Koranen, vil du se at en varm, mild og medfølende holdning kjennetegnet alle profetene. Allah beskriver Abraham som «medlidende, mild» (Surat at-Tawba, 114), og i et annet vers blir profeten Mohammeds moral og prinsipper beskrevet på denne måten:
Ved en nåde fra Gud var du overbærende mot dem. Hadde du vært streng og hardhjertet, ville de skilt lag med deg. Så tilgi dem, be om tilgivelse for dem, rådfør deg med dem i saker. Og når du har bestemt deg, sett din lit til Gud. Gud elsker dem som setter sin lit til Ham. (Sura al-'Imran, 159)
Medfølelse i Islam
En av radikalismens tydeligste karakterstikker er sinne. Det kan man tydelig se i radikale foredrag, tekster og demonstrasjoner, men sinne hører ikke hjemme i Islam. Når Allah beskriver de troende i Koranen, beskriver Han dem som, «de som gir i velstand og nød, som holder sitt sinne i tømme og tilgir sin neste. Gud elsker dem som gjør godt» (Surah al-'Imran, 134) Derfor er pliktene til en muslim utelukkende å forklare visse ting ved religionen, og invitere folk til å akseptere det. Om personene aksepterer invitasjonen eller ikke, er helt opp til dem selv. Allah åpenbarer denne sannheten i Koranen når Han sier at det ikke finnes tvang i religion:
«Det er ingen tvang i religionen. Rett vei er tydelig skilt fra villfarelse...» (Surat al-Baqara, 256)
Derfor vil man ikke tvinge folk til å tro eller bli muslimer, eller tvinge muslimer til å utføre bønnene eller holde seg unna synd. Man kan bare råde. Allah åpenbarer i noen få vers adressert til Allahs budbringer at muslimer ikke er undertrykkere:
Vi kjenner vel til det de sier. Du kan ikke tvinge dem. Men forman med Koranen dem som frykter Min trussel. (Surah Qaf, 45)
Muslimer er bare ansvarlige for å forklare religionen sin, de vil ikke presse eller tvinge noen, men vil snakke vennlig til selv de mest tyranniske fornekterne. Slike personer kan ikke være radikale.
Hva som ligger bak radikalisme
Det finnes ikke radikalisme i religionen Islam. Islam påbyr de troende å være moderate og medfølende, og forbyr ekstremisme. Allah nevner dette i et vers:
Si: «Dere skriftens folk, overdriv ikke i deres religion hinsides sannheten. Følg ikke deres forestillinger som før har fart vill, og har ført mange vill, og som er langt borte fra den rette vei!» (Surat al-Maida, 77)
Hvis man studerer det sosiale fenomenet fremstilt som «radikalisme», er det tydelig at det egentlig er snakk om en sammenstilling av metodene og uttalelsene tidligere brukt av kommunister.
Muslimer må holde seg borte fra hatske, sinte og kverulante tilnærmelser, fordi dette går imot Koranens metode og essens. Isteden bør muslimer adoptere den aksepterende, moderate, rolige og rasjonelle tilnærmingsmåten beskrevet i Koranen. Med andre ord må de være rollemodeller for menneskeheten og oppnå folks beundring, både for Islam og for dem selv. Muslimer bør også gjøre store fremskritt og produsere overlegne verk innenfor forskning, kultur, kunst og estetikk, i tillegg til å leve som muslimer på den beste måten, og dermed representere den for verden. (Harun Yahya - Justice and Compassion in the Qur’an)
