1. Han rynket pannen og vendte seg bort

2. fordi den blinde kom til ham.

3. Men hva vet du, kanskje vil han rense seg,

4. eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham?

5. Men den som er seg selv nok,

6. ham tar du vel imot,

7. skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg.

8. Men den som kommer til deg full av iver

9. og frykt,

10. ham overser du.

11. Nei sannelig, dette er en påminnelse,

12. og den som vil, legger seg den på minne,

13. på ærverdige blad,

14. opphøyde og rene,

15. ved skriveres hender,

16. edle og fromme.

17. Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er!

18. Av hva har Han vel skapt ham?

19. Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham.

20. Derpå har Han lagt til rette hans vei.

21. Så lar Han ham dø og bringer ham i graven.

22. Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham.

23. Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham!

24. Så la da mennesket betrakte sin føde!

25. Vi har latt vannet strømme rikelig,

26. og så laget Vi små sprekker i jorden.

27. Og i dem har Vi latt korn vokse,

28. og vinstokker og grønnsaker,

29. oliven og palmer

30. og trefylte haver

31. og frukt, og fôr,

32. til glede for dere og deres fe.

33. Men når drønnet kommer!

34. På denne dag flyr mannen bort fra sin bror,

35. sin mor og sin far,

36. sin hustru og sine barn.

37. På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt.

38. På denne dag vil det være ansikter som stråler,

39. og ler og er fulle av fryd.

40. På denne dag vil det være ansikter fylt av støv

41. og dekket av mørke:

42. Disse er de vantro, de syndefulle.