1. Du som ligger innhyllet i din kappe,

2. stå opp og advar!

3. Lovpris din Herre!

4. Hold dine klær rene!

5. Sky det urene!

6. Gi ikke i håp om å få mer igjen!

7. Vis standhaftighet overfor din Herre!

8. Når det støtes i basunen;

9. det vil bli en hard dag;

10. for de vantro alt annet enn lett.

11. La Meg alene med ham Jeg har skapt!

12. Jeg gav ham rikdom i overflod,

13. og sønner som han har om seg.

14. Jeg tilrettela alt for ham!

15. Så begjærer han at Jeg gir ham mer!

16. Nei, så sannelig! Han viser tross mot Våre tegn!

17. Jeg skal gi ham en tung vei!

18. Han tenkte og vurderte,

19. du verden som han vurderte.

20. Ja, du verden, som han vurderte.

21. Derpå så han opp,

22. rynket pannen og så bister ut,

23. snudde ryggen til i hovmod,

24. og sa: «Dette er intet annet enn overlevert magi.

25. Dette er bare et vanlig menneskes ord!»

26. Jeg skal steke ham i Saqar!

27. Vet du hva Saqar er?

28. Det er helvetes ild, som ikke sparer eller skåner.

29. Den svir huden.

30. Den voktes av nitten.

31. Det er alene engler som Vi har satt som Ildens voktere. Deres antall har Vi satt som en prøvelse for de vantro, for at troende skal søke i tro. For at skriftfolkene og de troende ikke skal være i tvil, for at de i hvis hjerter er sykdom, og de vantro, kan si: «Hva kan vel Gud ha ment med noe slikt?» Således lar Gud hvem Han vil fare vill, og veileder hvem Han vil. Ingen kjenner Herrens hærskarer, uten Han selv. Dette er en påminnelse for menneskene.

32. Nei, ved månen!

33. Ved natten når den heller!

34. Ved morgenen når den gryr!

35. Dette er sannelig en av de største ting,

36. en advarsel til menneskene!

37. Til den av dere som vil gå fremover, eller henge etter.

38. Enhver står i pant for det han har gjort!

39. Unntatt er høyrehåndsflokken.

40. I havene vil de forhøre seg

41. om synderne,

42. «Hva har ført dere til helvetes ild?»

43. De vil svare: «Vi var ikke av dem som bad,

44. og vi gav ikke den fattige mat.

45. Vi bare pratet med likesinnede,

46. og fornektet dommens dag,

47. inntil vissheten kom til oss.»

48. Nå nytter det dem ikke om noen taler deres sak.

49. Hva feiler det dem, siden de vender seg bort fra påminnelsen?

50. Som forskremte esler

51. som flykter for en løve?

52. Joda, hver og én av dem ønsker at utbredte blader legges frem for ham.

53. Nei så sannelig! De frykter ikke det hinsidige.

54. Nei. Dette er en formaning.

55. Og den som vil kan legge seg den på minnet.

56. Men de legger seg den ikke på minnet, uten at Gud vil. Ham tilligger gudsfrykten, og Ham tilligger tilgivelsen.