1. Ved dem som skrider hurtig frem,

2. de lastbærende,

3. de lett glidende,

4. de som fordeler ting!

5. Det som dere er truet med er visselig sant,

6. og dommen inntreffer for visst!

7. Ved himmelen med alle sine baner,

8. dere fører motstridende tale,

9. og noen føres i falsk lei!

10. Død over alle løgnmakere,

11. som i sin forvirring tar seg blindt til rette,

12. og spør: «Når inntreffer dommens dag?»

13. Jo, den dag de prøves over Ilden:

14. «Smak deres prøvelse! Dette er det dere ville ha påskyndet!»

15. De gudfryktige skal være i paradisets haver blant kilder,

16. og mottar det Herren gir dem, de handlet vel før dette,

17. brukte lite av natten til søvn,

18. og bad ved morgengry om tilgivelse,

19. og tiggere og utstøtte hadde del i det de eide.

20. På jorden er jærtegn for dem som har troens visshet,

21. og i dere selv! Kan dere ikke se?

22. I himmelen beror deres underhold, og det dere er lovet.

23. Ved himmelens og jordens Herre, det er så sant som at dere kan tale!

24. Har historien om Abrahams ærverdige gjester nådd deg?

25. Da de kom inn til ham, hilste de: «Fred,» og han svarte «Fred! Fremmede folk?»

26. Så gikk han bort til sine husfolk, og kom med en gjøkalv,

27. satte den for dem, og sa: «Vil dere ikke spise?»

28. Da ble han grepet av frykt for dem, men de sa: «Frykt ikke.» Og de bebudet ham en oppvakt gutt.

29. Så trådte hans hustru frem i stort opprør, slo seg i ansiktet, og sa: «En gammel, ufruktbar kone?»

30. De sa: «Så sier Herren! Han er den Vise, den Allvitende.»

31. Abraham sa: «Hva er så deres ærende, dere utsendinger?»

32. De svarte: «Vi er sendt til et syndig folk,

33. for å sende over dem steiner av leire,

34. merket av Herren for de lettsindige.

35. Vi har ført ut de troende som var der,

36. men vi fant bare ett hus der med Gud hengivne.»

37. Og vi etterlot et tegn deri for dem som frykter en smertelig straff.

38. Likeledes i Moses, da Vi sendte ham til Farao, med klar autorisasjon.

39. Men han vendte seg bort, sikker på sin makt, og sa: «En trollmann, eller en besatt!»

40. Så tok Vi ham fatt, ham og hans hær, og kastet dem i havet, for han var klanderverdig.

41. Likeledes i Ad, da Vi sendte over dem den fortærende vind,

42. som intet etterlot av det den møtte, men gjorde det til støv.

43. Likeledes i Thamod, da det ble sagt til dem: «Nyt livet inntil videre!»

44. Men de satte seg ut over Herrens bud, og så tok tordenskrallet dem, med åpne øyne,

45. og de kunne ikke stå imot eller finne hjelp.

46. Og Noas folk tidligere. De var folk som levde i synd.

47. Vi bygget himmelen med kraft, og Vi gjør det stort!

48. Og jorden, den har Vi bredt ut. Hvilken utmerket tilrettelegger!

49. Alt har Vi skapt parvis, så dere må komme til ettertanke.

50. Så fly hen til Gud! Jeg er en klar advarer til dere fra Ham!

51. Sett ingen annen gud ved Guds side! Jeg er en klar advarer til dere fra Ham.

52. Så har heller intet sendebud kommet til folk som levde før dem, uten at de sa: «Trollmann, eller besatt!»

53. Har de latt det gå i arv til hverandre? De er oppsetsige mennesker.

54. Så vend deg bort fra dem, og du vil ikke bli bebreidet,

55. Og forman, for påminnelsen gagner de troende.

56. Jeg har skapt dsjinner og mennesker kun for at de skal tjene Meg.

57. Jeg ønsker ikke underhold fra dem. Jeg ønsker ikke at de skal bespise Meg.

58. Gud er Forsørgeren som har makt og er fast.

59. De urettferdige får samme lodd som deres likesinnede fikk. De trenger ikke skynde på Meg.

60. Så ve over de vantro, for deres dag som de er stilt i utsikt!