1. Dere som tror, oppfyll det som er fastsatt! Planteetere er tillatt for dere, unntatt det som særskilt nevnes. Men dere må ikke anse det fritt å drive jakt når dere er sakralisert for pilegrimsritualet. Gud bestemmer det Han vil.

2. Dere som tror, respekter det sakrale i Guds kultsymboler, den fredlyste måned, offerdyrene av alle slag, og pilegrimene underveis til den hellige moské, idet de søker sin Herres gunst og velbehag. Men når dere har trådt ut av pilegrimens hellige status, da kan dere drive jakt. La ikke motvilje mot et folk som har stengt dere ute fra den hellige moské forlede dere til aggresjon. Hjelp hverandre henimot fromhet og gudsfrykt, ikke mot synd og fiendskap. Vis gudsfrykt, for Gud er streng i Sin straff.

3. Forbudt som føde for dere er det selvdøde, blod, svinekjøtt, alt som er helliget en annen enn Gud, det som er kvalt, eller drept ved slag eller fall eller er stanget i hjel, eller som er angrepet av rovdyr, med mindre dere har nådd å slakte det rituelt, samt det som er slaktet ved en hedensk offerstein. Likeledes er det forbudt å utforske skjebnen ved spådomspiler. Dette er synd. I dag har de vantro oppgitt håpet om å rå med deres religion. Så frykt dem ikke, men frykt Meg! I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere. Men om noen tvinges av hunger til å overtre et spiseforbud, uten ond lyst, så er Gud tilgivende, nåderik.

4. Man spør deg hva som er lovlig mat. Si: «Tillatt for dere er alle gode ting. Og når dere har lært opp jakthunder, og fugler, slik Gud har lært dere, så spis det de bringer dere, og påkall Guds navn over det. Frykt Gud, Gud er rask i avregningen!»

5. I dag er alle gode ting tillatt for dere! Skriftfolkenes mat er tillatt for dere, og deres mat er tillatt for dem! Likeledes ærbare kvinner blant de troende, og ærbare kvinner blant dem som mottok skriften før dere, såfremt dere gir dem deres gave som ærbare menn, ikke som slike som driver utukt eller holder elskerinner. Den som fornekter troen, hans gjerninger er intet verdt. I det hinsidige liv er han blant taperne.

6. Dere som tror, når dere stiller opp til bønn, vask ansiktet og hendene opp til albuen. Tørk over hodet, og vask føttene opp til anklene. Hvis dere er urene, så foreta renselse, er dere syke, eller på reise, eller kommer fra avtredet, eller fra samkvem med kvinner, og dere ikke finner vann, så ta fin sand og gni ansiktet og hendene med den. Gud ønsker ikke å pålegge dere en byrde, men Han ønsker å gjøre dere rene og fullbyrde Sin nåde mot dere, så dere må bli takknemlige.

7. Kom i hu Guds nåde mot dere, og den pakt som Han sluttet med dere, da dere svarte: «Vi har hørt, og vi adlyder.» Frykt Gud, Gud vet hva som bor i hjertene.

8. Dere som tror, stå fast ved det rette, som vitner for Gud, og må ikke motviljen mot visse mennesker forlede dere til ikke å være rettferdige. Vis rettferdighet, dette er gudsfrykten nærmest. Frykt Gud, Gud er vel underrettet om det dere gjør.

9. Gud har lovet dem som tror og lever rettskaffent, at de skal få tilgivelse og en stor lønn.

10. Men de som er vantro og forkaster Vårt ord, disse er helvetes beboere.

11. Dere som tror, kom i hu Guds nåde mot dere, da et folk ønsket å legge hånd på dere, og Han holdt deres hender tilbake. Så frykt Gud, på Gud må de troende forlate seg.

12. Gud sluttet en pakt med Israels barn. Vi lot tolv høvdinger fremstå blant dem, og Gud sa: «Jeg er med dere! Om dere forretter bønnen og gir det rituelle bidrag, tror på Mine sendebud og gir dem støtte, og gir Gud et vakkert lån, vil Jeg visselig stryke ut deres misgjerninger og føre dere inn i paradisets haver, hvor bekker strømmer. Den som etter dette viser vantro, har veket av fra den rette vei!

13. Fordi de brøt sin pakt, har Vi forbannet dem og forherdet deres hjerter, så de forvrir ordene ut av sin sammenheng, og har glemt en del av sin formaning. Du vil stadig oppdage falskhet fra dem, unntatt noen få. Men forlat dem og tilgi. Gud elsker dem som gjør vel!

14. Vi sluttet også en pakt med dem som sier: «Vi er kristne.» Men de har glemt en del av sin formaning. Og så har vi fremkalt fiendskap og hat blant dem til oppstandelsens dag. Gud vil fortelle dem hva de har stelt i stand.

15. Dere skriftens folk! Vårt sendebud er nå kommet til dere for å klargjøre meget av det dere har skjult av skriften, og stryke over meget. Et lys er kommet til dere fra Gud og skriftens klare ord,

16. hvorved Gud leder dem som søker Hans velbehag på fredens veier. Han fører dem fra mørket til lyset ved Sin bestemmelse og leder dem på den rette vei.

17. De er vantro som sier: «Gud er Kristus, Marias sønn.» Si: «Hvem kan vel utrette det ringeste mot Gud, om Han ønsket å tilintetgjøre Kristus, Marias sønn, hans mor, og alle som er på jorden?» Guds er herredømmet over himlene og på jord og alt som mellom dem er. Han skaper det Han vil! Gud evner alle ting!

18. Jødene og de kristne sier: «Vi er Guds barn som Han elsker.» Si: «Hvorfor straffer Han dere da for deres synd? Nei, dere er bare alminnelige mennesker som Han har skapt.» Han tilgir dem Han bestemmer, og straffer dem Han bestemmer. Guds er herredømmet over himlene og jorden og alt som mellom dem er. Hos Ham er reisen slutt.

19. Dere skriftens folk! Vårt sendebud er nå kommet til dere for etter et profet-mellomrom å gi dere klar beskjed, slik at dere ikke skal kunne si: «Ingen budbringer med godt budskap eller en advarer er kommet til oss!» Men nå er det kommet en budbringer med godt budskap, og en advarer! Gud evner alle ting!

20. En gang sa Moses til sitt folk: «Mitt folk, kom i hu Guds godhet mot dere, da Han oppreiste profeter blant dere, gjorde dere til herskere og gav dere det Han ikke hadde gitt noen i hele verden.

21. Mitt folk, tred inn i Det hellige land, som Gud har bestemt for dere! Snu ikke om og dra tilbake, for da vil dere vende om som tapere!»

22. De svarte: «Moses, det er et sterkt og stridbart folk i landet. Vi vil aldri komme inn i det før de drar ut. Så hvis de drar ut, vil vi dra inn.»

23. Da sa to menn av dem som fryktet Gud og som Gud hadde vist nåde: «Dra mot dem gjennom porten! Når dere er kommet inn, vil dere seire! Forlat dere på Gud såfremt dere er troende!»

24. Men de sa: «Moses, vi vil aldri komme inn så lenge de andre er der! Gå du, og din Herre, og kjemp! Vi blir sittende her!»

25. Så sa Moses: «Herre, jeg befaler ikke over andre enn meg selv og min bror, så gjør skille mellom oss og de syndige folk!»

26. Gud sa: «Så skal landet være dem forholdt i førti år, og de skal streife om på jorden. Fortvil du ikke over det syndige folk!»

27. Fremles for dem sannferdig beretningen om Adams to sønner da de brakte offer, og det ble mottatt fra den ene, men ikke fra den andre. Denne sa: «Jeg skal sannelig slå deg i hjel!» Og den andre svarte: «Gud tar bare imot fra de gudfryktige!

28. Hvis du løfter din hånd mot meg for å drepe meg, så løfter ikke jeg min hånd mot deg! For jeg frykter Gud, all verdens Herre.

29. Jeg ønsker at du må bære min synd i tillegg til din egen, og bli av Ildens folk. Det er illgjerningsmenns lønn!»

30. Men han ble drevet til å drepe sin bror. Så han drepte ham og ble en av taperne.

31. Derpå sendte Gud en ravn som sparket i jorden, for å vise ham hvordan han skulle skjule ondskapen, sin brors lik. Han sa: «Ve meg, greier jeg ikke å være som denne ravn så jeg kan skjule ondskapen, min brors lik?» Og han angret.

32. Derfor har vi pålagt Israels barn: Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten. Våre sendebud kom til dem med klar beskjed, men etter dette har mange av dem vist lettsindighet.

33. Deres lønn som bekjemper Gud og Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne verden. I det hinsidige venter en svær straff.

34. Dette, med mindre de angrer seg før dere har dem i deres makt. Vit at Gud er tilgivende, nåderik.

35. Dere som tror, frykt Gud, søk hen til Ham så godt dere kan, og gjør innsats for Hans sak, så det må gå dere godt!

36. Om de vantro eide alt som på jorden er og like meget til, for å løskjøpe seg fra straffen på oppstandelsens dag, så vil det ikke bli godtatt. Dem venter en smertelig straff.

37. De vil ønske å komme seg ut av Ilden, men de kan ikke komme ut. Dem venter en straff som varer.

38. Tyven, mann som kvinne, hugg av deres hender, som en gjengjeldelse de har fortjent, og som en preventiv straff fra Gud. Gud er mektig, vis.

39. Men om noen omvender seg etter sin synd, og forbedrer seg, så vil Gud vende seg mot ham i miskunn. Gud er tilgivende, nåderik.

40. Vet du da ikke at Gud alene tilhører herredømmet over himmel og jord? Han straffer dem Han bestemmer, og tilgir dem Han bestemmer, Gud evner alle ting!

41. Du Sendebud, la ikke dem som kappes i vantro, bedrøve deg, de som sier: «Vi tror,» med sin munn, mens de ikke tror i sine hjerter. Blant jødene finnes slike som lytter ivrig til løgn, lytter til folk utenfor din krets, vrir ordene ut av sin sammenheng, og sier: «Hvis dette blir forkynt dere, så ta imot. Men hvis ikke, pass på!» Om Gud vil sette noen på prøve, kan du intet utrette for ham overfor Gud. Det er de hvis hjerter Gud ikke vil rense, og dem venter skam i denne verden, og en svær straff i det hinsidige.

42. De som lytter til løgn, og tilegner seg det urettmessige, hvis de henvender seg til deg, så sitt til doms for dem eller avslå. Om du avslår, vil de aldri kunne skade deg det ringeste. Men hvis du dømmer, så døm med rettferd! Gud elsker dem som iakttar rettferd!

43. Men hvordan skulle de vel gjøre deg til dommer, når de har loven med Guds bestemmelser? Men så etter dette vender de seg bort. Disse kan ikke kalles troende.

44. Vi har åpenbart loven, med ledelse og lys, hvorved profetene som hadde stilt seg i Guds tjeneste dømte for jødene. Likeledes rabbinerne og de skriftlærde, ved det de var gitt å bevare av Guds bok, og som de kunne bevitne. Frykt ikke menneskene, men frykt Meg! Tusk ikke bort Mitt ord for en billig penge! De som ikke dømmer etter det som Gud har åpenbart, de er i sannhet vantro!

45. Deri har Vi foreskrevet for dem: «Liv for liv, øye for øye, nese for nese, øre for øre, tann for tann, og for sår gjengjeldelse.» Men den som ettergir som et offer, kan deri finne soning. De som ikke dømmer ved det som Gud har åpenbart, de er i sannhet illgjerningsmenn.

46. Vi lot Jesus, Marias sønn, følge i profetenes spor, for å stadfeste loven som var før ham. Og Vi gav ham evangeliet med ledelse og lys for å stadfeste det som forelå før det i loven, og som ledelse og formaning for de gudfryktige.

47. Måtte evangeliets folk dømme ved det Gud deri har åpenbart. De som ikke dømmer ved det som Gud har åpenbart, de er i sannhet ugudelige!

48. Vi har åpenbart for deg skriften med sannheten, for å stadfeste skriften som tidligere forelå, og til bekreftelse. Så døm mellom folk ved det Gud har åpenbart, og følg ikke deres forestillinger til fortrengsel for den sannhet som du har mottatt. Hver og en har Vi gitt en norm og en praksis! Om Gud hadde villet, kunne Han gjort dere til et samlet trossamfunn, men Han ønsket å stille dere på prøve ved det Han har gitt dere. Så kappes i å gjøre det gode! Til Gud skal dere alle vende tilbake. Han vil redegjøre for det dere var uenige om.

49. Så døm mellom dem ved det Gud har åpenbart og følg ikke deres forestillinger, men vær på vakt mot dem, at de ikke frister deg bort fra noe av det Gud har åpenbart for deg. Snur de ryggen til, så vit at Gud bare ønsker å ramme dem for noen av deres synder! Folk flest er i sannhet ugudelige!

50. Ønsker de seg da hedenskapets rettsordning? Hvem er vel bedre enn Gud til å treffe avgjørelser for folk som har fast tro?

51. Dere som tror, slutt dere ikke til jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en av dem. Gud leder ikke urettferdige!

52. Du ser at de med sykdom i hjertet iler til dem, idet de sier: «Vi frykter at et omslag vil ramme oss.» Men kanskje Gud gir dere seier eller et tegn fra Seg, og da vil de angre det de holdt hemmelig i sitt bryst.

53. Og de troende vil si: «Er dette de som svor ved Gud de dyreste eder, at de skulle stå ved deres side? Deres gjerninger er intet verdt, de har trukket det korteste strå.»

54. Dere som tror om noen faller fra i religionen, så vil Gud sende andre som Han elsker og som elsker Ham, snille og omgjengelige mot de troende, faste og harde mot de vantro, som vil kjempe for Guds sak uten å frykte noen kritikk. Dette er Guds godhet, som Han gir hvem Han vil. Gud er storslagen, Han vet alt!

55. Venner dere kan satse på, er kun Gud og Hans sendebud, samt de troende som forretter bønnen og gir det rituelle bidrag, idet de bøyer seg for Gud.

56. Og de som slutter seg til Gud og Hans sendebud og de troende, se, Guds parti er de som seirer.

57. Dere som tror, slutt dere ikke til slike av dem som fikk skriften før dere, eller av de vantro, som driver ap og spill med deres religion. Frykt Gud, hvis dere er troende.

58. Når dere kaller til bønn, driver de ap og spill. Dette fordi de er mennesker uten forståelse.

59. Si: «Dere skriftens folk, laster dere oss bare for at vi tror på Gud, og på det som er åpenbart for oss, og tidligere? De fleste av dere er i sannhet ugudelige!»

60. Skal jeg fortelle om en gjengjeldelse verre enn som så fra Gud? Det gjelder dem som var under Guds forbannelse og mishag, som Han gjorde til aper og svin og avgudsdyrkere! Disse var verre stilt, og mer på villspor fra den rette vei.

61. Når de kommer til dere, sier de: «Vi tror.» Men de kom inn i vantro, og de hadde den med da de gikk ut. Gud vet godt hva de skjuler.

62. Du ser mange av dem kappes i synd og fiendskap og urettmessig tilegnelse. Sannelig, tarvelig er det de gjør!

63. Hvorfor forbyr ikke rabbinerne og de skriftlærde deres syndige tale og urettmessige tilegnelse? Sannelig, tarvelig er det de bedriver!

64. Jødene sier: «Guds hånd er lukket.» Nei, deres hender er lukkede, og forbannelse hviler over dem for det de sier. For Hans hender er vidåpne, og Han gir slik Han vil! Det Herren har åpenbart deg, vil øke oppsetsighet og vantro hos mange. Og vi har satt fiendskap og hat mellom dem til oppstandelsens dag. Men så ofte de tenner krigens flamme, så slukker Gud den. De tilstreber vold og ufred på jorden, men Gud liker ikke urostiftere.

65. Men om skriftfolket hadde trodd og vist gudsfrykt, ville Vi utvisket deres misgjerninger, og ført dem inn i lykksalighetens haver.

66. Hadde de overholdt loven og evangeliet og det som er åpenbart dem fra Herren, ville de fått spise av alt både over og under jorden. Det finnes blant dem en gruppe som viser måtehold, men de fleste av dem gjør det som er forkastelig.

67. Du Sendebud, forkynn det som er åpenbart deg fra Herren! Om du ikke gjør det, har du ikke båret frem Hans budskap. Gud vil beskytte deg mot menneskene. Gud veileder ikke vantro folk.

68. Si: «Dere som har mottatt skriften, dere har intet å fare med før dere overholder loven og evangeliet, og det som er åpenbart dere fra Herren!» Det som er åpenbart deg fra Herren, vil nok bare øke oppsetsighet og vantro hos mange, men fortvil ikke over det vantro folk!

69. De som tror, og jøder, sabeere og kristne, de som tror på Gud og på dommens dag og gjør det som er rett og godt, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.

70. Vi inngikk pakt med Israels barn, og Vi sendte dem sendebud. Men hver gang et sendebud brakte noe som ikke passet dem, holdt de noen for løgnere, og drepte andre.

71. De trodde ikke det ville bli noen prøvelse, blinde og døve! Så vendte Gud seg mot dem i nåde, men på nytt var mange av dem blinde og døve. Gud følger med i hva de gjør!

72. Vantro er de som sier: «Gud, det er Kristus, Marias sønn!» Men Kristus sa: «Dere Israels barn, tilbe Gud, min Herre og deres Herre.» Sannelig, for dem som gir noen plass ved Guds side, har Gud stengt paradiset, og deres herberge blir Ilden! For illgjerningsmenn er det ingen hjelpere.

73. Vantro er de som sier: «Gud er den tredje av tre.» Det er ingen gud unntatt én Gud! Hvis de ikke opphører med det de sier, så vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem.

74. Skulle de ikke heller vende seg til Gud og be om Hans tilgivelse? Gud er tilgivende, nåderik.

75. Kristus, Marias sønn, var bare et sendebud! Sendebud var vandret bort før ham. Hans mor var en rettferdig kvinne. De tok begge til seg føde som vanlige mennesker. Se, hvordan Vi klargjør ordet for dem! Se, hvor forvridde de er!

76. Si: «Vil dere da istedenfor Gud tilbe noe som verken kan skade eller nytte dere? Gud er den Hørende, den Allvitende.»

77. Si: «Dere skriftens folk, overdriv ikke i deres religion hinsides sannheten. Følg ikke deres forestillinger som før har fart vill, og har ført mange vill, og som er langt borte fra den rette vei!»

78. De av Israels barn som var vantro, ble forbannet ved Davids og Jesu, Marias sønns lepper. Dette på grunn av deres ulydighet og deres overtredelser.

79. De sluttet ikke med det forkastelige som de gjorde. Ille var det de bedrev!

80. Du ser mange av dem slutte seg til vantro. Dårlig er det de har sendt i forveien til sitt regnskap, så Guds mishag vil ramme dem, og i straffen skal de være og bli.

81. Om de hadde trodd på Gud, og profeten, og det som er åpenbart ham, ville de ikke sluttet seg til dem. Men mange av dem er ugudelige.

82. Du vil sikkert finne at jøder og hedninger er de mest fiendtligsinnede av alle overfor de troende. Og du vil finne at de som sier: «Vi er kristne,» er nærmest til å like de troende. Dette fordi det er prester og munker blant dem, og fordi de ikke er hovmodige.

83. Når de hører det som er åpenbart for Sendebudet, ser du deres øyne fylles av tårer over det de erkjenner av sannhet. De sier: «Vår Herre, vi tror! Skriv oss opp blant dem som avgir vitnesbyrd!

84. Skulle vi ikke tro på Gud og sannheten som har nådd oss, og håpe at vår Herre vil føre oss inn sammen med de rettferdige?»

85. Og Gud vil belønne dem for det de sier med paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli. Dette er lønnen for dem som gjør det gode.

86. Men de som er vantro og fornekter Vårt ord, de blir helvetes beboere!

87. Dere som tror, forby ikke gode matemner som Gud har tillatt dere, men gå ikke over grensen. Gud liker ikke folk som går over grensen!

88. Spis av det Gud har gitt dere i underhold, det tillatte og gode. Frykt Gud, Ham dere tror på!

89. Gud tar ikke fatt for et uoverlagt ord i deres eder, men Han vil ta dere fatt for det dere påtar dere ved ed! Soning for mislighold er bespisning av ti fattige med vanlig familiekost, eller deres bekledning, eller frigjøring av en slave. Den som ikke finner utvei til dette, skal faste i tre dager. Dette er soning for eder dere har avlagt. Men hold deres eder! Slik klargjør Gud Sitt ord for dere, så dere må vise takknemlighet!

90. Dere som tror, alkohol, hasard, offersteiner og spådomspiler er en gru og et Satans verk. Unngå det, så det må gå dere godt!

91. Ved alkohol og hasard ønsker Satan bare å sette fiendskap og hat mellom dere, og holde dere borte fra tanken på Gud, og fra bønnen. Skulle dere ikke da la det være?

92. Adlyd Gud, og adlyd Sendebudet, og vær på vakt! Men om dere snur dere vekk, så vit at det kun påligger vårt sendebud å gi en klar forkynnelse.

93. De som tror og handler vel, rammes ikke av skyld for det de spiser, såfremt de viser gudsfrykt, tror og lever rettskaffent, viser gudsfrykt og tror, viser gudsfrykt og gjør det gode. Gud elsker dem som gjør det gode!

94. Dere som tror, Gud vil nok sette dere på prøve ved vilt som dere på fredet sted kan felle med bue eller lanse, slik at Gud kan vite hvem som frykter Ham i det skjulte. Den som går over grensen, ham venter en smertelig straff.

95. Dere som tror, drep intet vilt når dere er sakralisert som pilegrimer. Om noen med overlegg gjør dette, så er motytelsen tamkveg motsvarende det han har drept etter to gode menns skjønn, og som bæres frem ved Ka’aba, eller, som sonoffer, å bespise de fattige, eller faste tilsvarende dette. Dette for at han kan smake alvoret i det han har gjort. Gud stryker over det som før er gjort, men den som heretter går over grensen, ham vil Guds hevn ramme. Gud er mektig, og Han innehar hevnen!

96. Tillatt for dere er havets fangst og å spise den som næring for dere og de reisende, men jakt på land er forbudt så lenge dere er sakralisert som pilegrimer. Frykt Gud, hos Ham skal dere samles.

97. Gud har innrettet Ka’aba, det Hellige hus, som reisemål for menneskene, og likeledes den Hellige måned, og ofrene. Dette for at dere skal vite at Gud kjenner til alt i himmel og på jord, at Gud vet om alt!

98. Vit at Gud er streng med straff og at Gud er tilgivende, nåderik.

99. Sendebudet påligger bare forkynnelsen. Gud vet om det dere tilkjennegir, og det dere skjuler.

100. Si: «Dårlig og godt er ikke likeverdig, selv om selve kvantiteten av det dårlige gjør det antagelig for deg. Vis gudsfrykt, dere som har forstand, så det må gå dere godt.

101. Dere som tror, spør ikke om ting som bare ville plage dere, om de ble avslørt for dere. Men om dere spør mens Koranen åpenbares, vil de avsløres for dere. Gud unnskylder dette. Gud er tilgivende, mild.

102. Folk før dere har stilt slike spørsmål, men derved ble de ført til vantro.

103. Gud har ingenting forordnet om hedenske skikker så som Bahira, Sa’iba, Wasila, Hami. De vantro har oppdiktet løgn mot Gud, og de fleste av dem forstår ingenting.

104. Sier man til dem: «Kom til det Gud har åpenbart! Kom til Sendebudet!» Så sier de: «Våre fedres tradisjoner er nok for oss.» Og dette selv om deres fedre intet forstod, og ikke var på rett vei.

105. Dere som tror, ta vare på dere selv! Den villfarende kan ikke skade dere når dere er på rett vei. Til Gud skal dere alle vende tilbake. Og Han vil fortelle dere hva dere bedrev.

106. Dere som tror når noen av dere ligger for døden, og tiden for testamentariske disposisjoner er kommet, da skal det sørges for vitner, to rettsindige menn blant dere, eller to andre utenfra hvis dere er på reise, og dødens begivenhet rammer dere. Dere skal holde dem tilbake etter bønnen og la dem sverge ved Gud, om dere er i tvil: «Vi har ingen økonomisk interesse i dette, heller ikke noen som står oss nær. Vi vil ikke underslå vitnesbyrdet, gitt for Guds åsyn. I så fall ville vi være syndere.»

107. Hvis man kommer undervær med at de to har gjort seg skyldige i en synd, så skal to andre stå frem i deres sted, to av deres gruppe som de to første har gjort seg skyldige mot, og de skal sverge ved Gud: «Vårt vitnesbyrd er mer vederheftig enn deres. Vi går ikke over grensen. I så fall ville vi være illgjerningsmenn.»

108. Denne ordning er den mest nærliggende for at folk skal avgi korrekt vitnesbyrd, idet de vil frykte at deres ed vil bli gjendrevet. Frykt Gud og adlyd! Gud leder ikke et ugudelig folk!

109. Den dag da Gud samler alle sendebud vil Han si: «Hvilket svar fikk dere?» Og de vil svare: «Vi vet ikke. Bare Du kjenner det skjulte.»

110. En gang sa Gud: «Jesus, Marias sønn, kom i hu Min nåde mot deg og din mor, da Jeg styrket deg med Den Hellige Ånd, så du talte til folk både i vuggen og i moden alder, da Jeg lærte deg skriften og visdommen, loven og evangeliet, da du laget som en fugl av leire med Mitt bifall, blåste på den, og den ble en fugl med Mitt bifall, da du helbredet den blinde og den spedalske med Mitt bifall, da du med Mitt bifall oppvekket de døde, da Jeg holdt Israels barn i tømme, den gang du kom til dem med klar beskjed, mens de vantro blant dem sa: ’Dette er intet annet enn åpenbar magi!’»

111. Eller da Jeg inspirerte disiplene: «Tro på Meg og Mitt sendebud,» og de svarte: «Vi tror! Bevitne at vi har stilt oss i Herrens tjeneste.»

112. Eller da disiplene sa: «Jesus, Marias sønn, er din Herre i stand til å sende oss et dekket bord fra himmelen?» Jesus svarte: «Vis gudsfrykt, om dere er troende.»

113. Og de sa: «Vi ønsker å spise av det, så våre hjerter må finne ro, så vi må vite at du har talt sannhet til oss, så vi kan bevitne det!»

114. Jesus, Marias sønn, sa: «O Gud, vår Herre, send oss et dekket bord fra himmelen, så det må bli en høytid for oss, fra den første til den siste, og som et jærtegn fra Deg! Gi oss Du underhold! Du er den beste forsørger!»

115. Gud svarte: «Jeg vil sende det ned til dere. Men den som er vantro etter dette, ham vil Jeg ramme med straff som ingen annen i hele verden!»

116. En gang sier Gud: «Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene: ’Ta meg og min mor til guder utenom Gud?’» Og han svarte: «Deg alene all ære! Jeg ville ikke si noe som jeg ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville Du visst det! Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i Deg.

117. Du alene kjenner det skjulte. Jeg har bare sagt dem det Du har pålagt meg: ’Tilbe Gud, min Herre og deres Herre.’ Jeg var vitne overfor dem, så lenge jeg var hos dem, men etter at Du har kalt meg til Deg, har Du selv vært oppsynsmann over dem. Du er vitne til alle ting!

118. Om Du straffer dem, se, de er Dine tjenere. Om Du tilgir dem, se, Du er mektig, vis.»

119. Gud sier: «Dette er en dag da de sannferdiges sannferdighet skal gagne dem! Dem venter paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli! Guds velbehag er med dem, og de finner behag i Ham. Dette er den store seier!»

120. Guds er herredømmet over himmel og jord og alt som i dem er! Han evner alle ting!