logo
HARUN YAHYA
  • 1. Ta Sin Mim
  • 2. Dette er den klare skriftens ord.
  • 3. Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen.
  • 4. Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under.
  • 5. Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den.
  • 6. De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med.
  • 7. Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den?
  • 8. I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke.
  • 9. Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike.
  • 10. En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk,
  • 11. Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»
  • 12. Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner,
  • 13. og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron.
  • 14. De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»
  • 15. Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til.
  • 16. Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre!
  • 17. Send med oss Israels barn!’»
  • 18. Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv?
  • 19. Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»
  • 20. Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill,
  • 21. og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud.
  • 22. Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»
  • 23. Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»
  • 24. Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»
  • 25. Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»
  • 26. Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»
  • 27. Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»
  • 28. Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»
  • 29. Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»
  • 30. Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»
  • 31. Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»
  • 32. Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart.
  • 33. Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på.
  • 34. Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann!
  • 35. Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»
  • 36. De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer,
  • 37. så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»
  • 38. Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag.
  • 39. Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen?
  • 40. Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»
  • 41. Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»
  • 42. Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»
  • 43. Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»
  • 44. Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»
  • 45. Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop.
  • 46. Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa:
  • 47. «Vi tror på all verdens Herre,
  • 48. – Mose og Arons Herre!»
  • 49. Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»
  • 50. De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre.
  • 51. Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»
  • 52. Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»
  • 53. Så sendte Farao opprop til byene,
  • 54. «Disse er bare en liten flokk,
  • 55. men de har forarget oss,
  • 56. skjønt vi er tallrike og på vakt.»
  • 57. Så Vi fordrev dem fra haver og kilder
  • 58. og skatter og et fint bosted.
  • 59. Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det.
  • 60. Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og
  • 61. da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»
  • 62. Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»
  • 63. Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell.
  • 64. Vi lot de andre komme derhen.
  • 65. Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen,
  • 66. og så druknet Vi de andre.
  • 67. I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
  • 68. Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike.
  • 69. Les frem for dem historien om Abraham!
  • 70. En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»
  • 71. De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»
  • 72. Da sa han: «Hører de dere, når dere ber?
  • 73. Eller gir de dere gagn eller skade?»
  • 74. De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»
  • 75. Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt,
  • 76. dere og deres henfarne fedre?
  • 77. De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre!
  • 78. Som har skapt meg, og gir meg ledelse,
  • 79. som gir meg mat og drikke,
  • 80. som helbreder meg når jeg er syk,
  • 81. som lar meg dø og så gir meg liv,
  • 82. som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag.
  • 83. Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige
  • 84. og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter.
  • 85. Gjør meg til arving av lykksalighetens have.
  • 86. Tilgi min far! Han var av de villfarende.
  • 87. Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes,
  • 88. den dag da verken rikdom eller barn gagner,
  • 89. kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»
  • 90. Og paradiset bringes nær de gudfryktige.
  • 91. Og helvete bringes for øynene på de villfarende.
  • 92. Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad
  • 93. utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»
  • 94. Så kastes de inn i det, både de og forførerne
  • 95. og Satans skarer, alle sammen.
  • 96. Og de sier, mens de krangler:
  • 97. «Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse
  • 98. da vi satte dere på linje med all verdens Herre.
  • 99. Det var synderne som villedet oss.
  • 100. Og nå har vi ingen til å tale vår sak,
  • 101. ingen god venn.
  • 102. Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»
  • 103. I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke.
  • 104. Herren er den Mektige, den Nåderike.
  • 105. Noas folk kalte sendebudene for løgnere,
  • 106. da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
  • 107. Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
  • 108. så frykt Gud, og adlyd meg!
  • 109. Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre.
  • 110. Så frykt Gud, og adlyd meg.»
  • 111. De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»
  • 112. Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort.
  • 113. Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante.
  • 114. Jeg driver ikke de troende bort!
  • 115. Jeg er bare en klar advarer.»
  • 116. De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»
  • 117. Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner.
  • 118. Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»
  • 119. Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip.
  • 120. Derpå druknet Vi dem som var igjen.
  • 121. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
  • 122. Herren er den Mektige, den Nåderike.
  • 123. Folket Ad kalte sendebudene for løgnere,
  • 124. da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
  • 125. Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
  • 126. så frykt Gud, og adlyd meg!
  • 127. Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
  • 128. Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte,
  • 129. og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig?
  • 130. Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn.
  • 131. Så frykt Gud, og adlyd meg,
  • 132. frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet,
  • 133. hjulpet dere til fe og sønner,
  • 134. haver og kilder!
  • 135. Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»
  • 136. De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner.
  • 137. Dette er bare tradisjoner fra de henfarne.
  • 138. Vi rammes ikke av straff!»
  • 139. De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
  • 140. Herren er den Mektige, den Nåderike.
  • 141. Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere,
  • 142. da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
  • 143. Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
  • 144. så frykt Gud, og adlyd meg!
  • 145. Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
  • 146. Vil dere bli latt i fred med alt som her er,
  • 147. haver og kilder,
  • 148. åkerland og palmer med fine fruktkolber?
  • 149. Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene?
  • 150. Så frykt Gud, og adlyd meg!
  • 151. Hør ikke etter de lettsindiges påbud,
  • 152. de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»
  • 153. De svarte: «Du er bare en forhekset mann,
  • 154. du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»
  • 155. Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager.
  • 156. Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»
  • 157. Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre!
  • 158. For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
  • 159. Herren er den Mektige, den Nåderike.
  • 160. Lots folk kalte sendebudene for løgnere,
  • 161. da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
  • 162. Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
  • 163. så frykt Gud, og adlyd meg!
  • 164. Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
  • 165. Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis,
  • 166. og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»
  • 167. De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»
  • 168. Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør!
  • 169. Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»
  • 170. Så reddet Vi ham og hans, alle sammen,
  • 171. unntatt en gammel kone blant de gjenværende.
  • 172. Så ødela Vi de andre.
  • 173. Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart.
  • 174. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
  • 175. Herren er den Mektige, den Nåderike.
  • 176. Skogfolket kalte sendebudene for løgnere,
  • 177. da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
  • 178. Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
  • 179. så frykt Gud, og adlyd meg!
  • 180. Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
  • 181. Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter.
  • 182. Vei med riktig vekt,
  • 183. og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet.
  • 184. Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»
  • 185. De svarte: «Du er bare en forhekset mann,
  • 186. du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner.
  • 187. La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»
  • 188. Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»
  • 189. De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff.
  • 190. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
  • 191. Herren er den Mektige, den Nåderike.
  • 192. Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre,
  • 193. den betrodde Ånd steg ned med den
  • 194. til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer
  • 195. på klart, arabisk språk.
  • 196. Den finnes i de gamles skrifter!
  • 197. Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den?
  • 198. Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk,
  • 199. og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den.
  • 200. Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter.
  • 201. Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff,
  • 202. så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe.
  • 203. Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»
  • 204. Skulle de be om å få Vår straff påskyndet?
  • 205. Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis,
  • 206. og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt.
  • 207. De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke!
  • 208. Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere
  • 209. til påminnelse. Vi var ikke urettferdige!
  • 210. Satanene har ikke brakt Koranen ned.
  • 211. Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke.
  • 212. De er avskåret fra å snappe opp noe.
  • 213. Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff.
  • 214. Advar din familie og dine nærmeste.
  • 215. Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg.
  • 216. Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»
  • 217. Forlat deg på den Mektige, den Nåderike,
  • 218. som ser deg der du står,
  • 219. og når du ferdes blant de bedende.
  • 220. Han er den Hørende, den Allvitende.
  • 221. Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på?
  • 222. De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk,
  • 223. og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere.
  • 224. Likeledes skaldene, de forførte følger dem.
  • 225. Har du ikke sett at de streifer om i alle daler,
  • 226. og uttaler det de ikke selv praktiserer?
  • 227. Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot.
DELE
logo
logo
logo
logo
logo
  • 1.Al-Fâtihah
  • 2.Al-Baqarah
  • 3.Âl-´Imrân
  • 4.Al-Nisâ
  • 5.Al-Mâ´idah
  • 6.Al-An´âm
  • 7.Al-A´râf
  • 8.Al-Anfâl
  • 9.Al-Tauba
  • 10.Jûnus
  • 11.Hûd
  • 12.Jûsuf
  • 13.Al-Ra´d
  • 14.Ibrâhîm
  • 15.Al-Hidjr
  • 16.Al-Nahl
  • 17.Banî Isrâ´îl
  • 18.Al-Kahf
  • 19.Mariam
  • 20.Tâhâ
  • 21.Al-Ambijâ
  • 22.Al-Hadjdj
  • 23.Al-Mu´minûn
  • 24.Al-Nûr
  • 25.Al-Furqân
  • 26.Al-Sju´arâ
  • 27.Al-Naml
  • 28.Al-Qasas
  • 29.Al-´Ankabût
  • 30.Al-Rûm
  • 31.Luqmân
  • 32.Al-Sadjdah
  • 33.Al-Ahzâb
  • 34.Al-Sabâ
  • 35.Al-Fâtir
  • 36.Jâ Sîn
  • 37.Al-Sâffât
  • 38.Sâd
  • 39.Al-Zumar
  • 40.Al-Mu´min
  • 41.Hâ Mîm Sadjdah
  • 42.Al-Sjûrâ
  • 43.Al-Zukhruf
  • 44.Al-Dukhân
  • 45.Al-Djâthija
  • 46.Al-Ahqâf
  • 47.Muhammad
  • 48.Al-Fath
  • 49.Al-Hudjurât
  • 50.Qâf
  • 51.Al-Dhârijât
  • 52.Al-Tûr
  • 53.Al-Nadjm
  • 54.Al-Qamar
  • 55.Al-Rahmân
  • 56.Al-Wâqi´ah
  • 57.Al-Hadîd
  • 58.Al-Mudjâdilah
  • 59.Al-Hasjr
  • 60.Al-Mumtahanah
  • 61.Al-Saff
  • 62.Al-Djumu´ah
  • 63.Al-Munâfiqûn
  • 64.Al-Taghâbun
  • 65.Al-Talâq
  • 66.Al-Tahrîm
  • 67.Al-Mulk
  • 68.Al-Qalam
  • 69.Al-Hâqqah
  • 70.Al-Ma´âridj
  • 71.Nûh
  • 72.Al-Djinn
  • 73.Al-Muzzammil
  • 74.Al-Muddaththir
  • 75.Al-Qijâmah
  • 76.Al-Dhar
  • 77.Al-Mursalât
  • 78.Al-Naba
  • 79.Al-Nâzi´ât
  • 80.Al-´Abasa
  • 81.Al-Takwîr
  • 82.Al-Infitâr
  • 83.Al-Tatfîf
  • 84.Al-Insjiqâq
  • 85.Al-Burûdj
  • 86.Al-Târiq
  • 87.Al-A´lâ
  • 88.Al-Ghâsjijah
  • 89.Al-Fadjr
  • 90.Al-Balad
  • 91.Al-Sjams
  • 92.Al-Lail
  • 93.Al-Dhuhâ
  • 94.Al-Insjirâh
  • 95.Al-Tîn
  • 96.Al-´Alaq
  • 97.Al-Qadr
  • 98.Al-Bajjinah
  • 99.Al-Zilzâl
  • 100.Al-´Âdijât
  • 101.Al-Qâri´ah
  • 102.Al-Takâthur
  • 103.Al-´Asr
  • 104.Al-Humazah
  • 105.Al-Fîl
  • 106.Al-Quraisj
  • 107.Al-Mâ´ûn
  • 108.Al-Kauthar
  • 109.Al-Kâfirûn
  • 110.Al-Nasr
  • 111.Al-Lahab
  • 112.Al-Ikhlâs
  • 113.Al-Falaq
  • 114.Al-Nâs