HARUN YAHYA
1. De troende går det godt,
2. som er ydmyke i sine bønner,
3. som vender seg bort fra tomt prat,
4. som betaler det rituelle bidrag,
5. som holder sitt kjønnsliv i tømme,
6. unntatt når det gjelder hustruer og slavinner, for da kan de ikke lastes,
7. men de som begjærer noe utover dette, går over grensen,
8. som passer betrodd gods og sine forpliktelser,
9. og som overholder sine bønner.
10. Disse er arvingene,
11. som skal arve paradiset. Der skal de være og bli.
12. Vi skapte mennesket av en leirmasse.
13. Senere la Vi ham som en sæddråpe i sikker forvaring.
14. Så gjorde Vi dråpen til en kime, dette til det minste foster, og i fosteret formet Vi knokler, og knoklene dekket Vi med kjøtt. Så frembrakte Vi ham som en ny skapning. Velsignelsesrik er Gud, den beste skaper!
15. Så, etter dette, skal dere visselig dø.
16. Og så vil dere bli gjenoppvekket på oppstandelsens dag.
17. Over dere har Vi skapt syv himmelhvelv. Vi overså intet i Skapelsen.
18. Og Vi sendte ned vann fra himmelen i et visst mål, og lot det hvile i jorden. Men Vi er også i stand til å ta det bort.
19. Så frembrakte Vi ved det haver for dere, med palmer og druer. Dere har rikelig med frukt i dem, og av disse spiser dere.
20. Og et tre, som vokser frem av Sinais berg, som gir olje og krydder til dem som spiser.
21. I husdyrene er også noe å lære for dere. Vi gir dere å drikke av det som er i deres indre, og dere har mange anvendelser for dem, og de gir dere mat.
22. På dem og på skip bæres dere omkring.
23. Vi sendte Noa til hans folk, og han sa: «Mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?»
24. Rådet for hans folk, som var vantro, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som vil være bedre enn oss. Om Gud hadde villet, kunne Han sendt ned engler. Vi har ikke hørt om noe slikt blant våre henfarne fedre.
25. Han er bare en besatt mann, så se ham an inntil videre.»
26. Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de kaller meg løgner.»
27. Så gav Vi ham denne inspirasjon: «Lag arken for Våre øyne og ved Vår inspirasjon! Når Vår beslutning realiseres, og alt koker over, så før om bord et par av hver art, og din familie, unntatt ham, mot hvem ordet allerede foreligger. Snakk ikke til Meg om dem som har gjort det onde! De skal druknes.
28. Når så du og de som er med deg har tatt plass i arken, så si: ’Lovet være Gud, som har reddet oss fra et folk av urettferdige.’
29. Og si: ’Herre, la meg gå fra borde en velsignet landgang! Du er den beste los.’»
30. I dette er visselig jærtegn. Vi setter sannelig på prøve!
31. Så, etter dem, frembrakte Vi en annen generasjon.
32. Og Vi sendte dem et sendebud fra deres egne rekker, som sa: «Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?»
33. Men rådet for hans folk, som var vantro og fornektet møtet i det hinsidige, og som Vi hadde gitt gode kår i jordelivet, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som spiser og drikker som oss.
34. Hvis vi hører på et vanlig menneske som oss, da er vi sannelig tapere!
35. Er det ikke så at han lover dere at dere skal bringes frem, etter at dere er døde og er blitt jord og knokler?
36. Fullstendig forfeilet er det dere blir lovet!
37. Det er intet annet enn vårt jordeliv. Vi dør, vi lever, og vi gjenoppvekkes ikke.
38. Han er bare et menneske som har oppdiktet løgn om Gud, og vi har ingen tiltro til ham.»
39. Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de kaller meg løgner.»
40. Han sa: «Om litt vil de nok angre!»
41. Så tok skrallet dem rettelig, og Vi gjorde dem til avfall. Bort med det folk som gjør det onde!
42. Så, etter dem, frembrakte Vi andre generasjoner.
43. Intet folk kommer før eller etter sin bestemte tid,
44. Så sendte Vi Våre sendebud den ene etter den andre. Men hver gang et sendebud kom til et folk, kalte de ham løgner. Vi lot dem følge etter hverandre, og Vi gjorde dem til legender. Bort med det folk som ikke tror.
45. Siden sendte Vi Moses og hans bror Aron med Våre jærtegn, og med klar fullmakt,
46. til Farao og hans råd, men de var hovmodige, et overlegent folk,
47. og de sa: «Skal vi ha tiltro til to vanlige mennesker som oss, hvis folk jo er våre tjenere?»
48. Så kalte de dem løgnere, og ble blant dem som ble utslettet.
49. Vi gav Moses skriften, så de kanskje kunne finne ledelse.
50. Og Vi gjorde Marias sønn og hans mor til et tegn. Vi gav dem tilflukt i en åsside med ro og vann.
51. «Dere sendebud, spis av det som er godt og rent, og lev rettskaffent! Jeg kjenner til det dere gjør.
52. Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn er det! Og Jeg er deres Herre, så frykt Meg.»
53. Men de har splittet opp dette sitt anliggende i sekter, og hver gruppe fryder seg over det de har.
54. La du dem bero i deres forvirrings avgrunn inntil videre.
55. Tror de kanskje at Vi ved det Vi har gitt dem av rikdom og barn
56. også vil være raske med de største goder? Nei, de fatter intet!
57. Men de som bever av ærefrykt for Herren.
58. som tror på Herrens ord,
59. som ikke setter noe ved Herrens side,
60. som gir sine gaver med bevende hjerter fordi de skal vende tilbake til Herren,
61. disse er det som kappes i å gjøre det gode, og er de første til å fullbyrde det.
62. Vi pålegger ingen mer enn han evner! Vi har en regnskapsbok som sier sannheten, og de gjøres ingen urett!
63. Nei, i deres hjerter er en forvirrings avgrunn om dette, og de er opphavsmenn til gjerninger andre enn disse.
64. Inntil Vi tar fatt dem som lever i vellevnet med straffen, da jamrer de seg!
65. Jamre dere ikke i dag! Dere får ingen hjelp fra Oss!
66. Mitt ord ble resitert for dere, men dere snudde dere om på hælen,
67. i hovmod overfor det, og unngikk ham som talte om kvelden.
68. Har de da ikke tenkt over det som ble sagt? Eller ble noe brakt frem for dem som ikke ble gitt deres henfarne fedre?
69. Eller kjente de ikke sitt Sendebud, så de ikke ville vite av ham?
70. Eller sier de: «Han er besatt!» Nei, han har brakt dem sannheten, men de fleste av dem avskyr sannheten.
71. Hadde sannheten rettet seg etter deres meninger, så ville himlene og jorden og alle som i dem er, gått fordervelse i møte! Nei, Vi har brakt dem deres formaning, men fra formaningen vender de seg bort.
72. Har du vel forlangt lønn av dem? Herrens lønn er bedre. Han er den beste forsørger.
73. Du kaller dem visselig til rett vei.
74. Men de som ikke tror på det hinsidige, viker av fra veien.
75. Men om Vi forbarmet oss over dem, og tok bort de trengsler de er under, så ville de ture frem i sin oppsetsighet, og vandre videre i blinde.
76. Vi har tatt dem fatt med straffen, men de bøyde seg ikke for Herren og viste ikke ydmykhet,
77. inntil Vi til slutt åpnet porten for en streng straff, da ble de fortvilet.
78. Han er det som gav dere hørsel, syn og hjertets forstand. Liten takk viser dere.
79. Han er det, som spredte dere på jorden. Til Ham samles dere inn.
80. Han er det som gir liv og død. I hans hånd ligger vekslingen av natt og dag. Forstår dere da ikke?
81. Nei, de sier det samme som de henfarne.
82. De sier: «Skal vi vel gjenoppvekkes når vi er døde, og er jord og knokler?
83. Vi og våre fedre er blitt lovet dette før. Dette er intet annet enn fabler fra gammel tid.»
84. Si: «Hvem tilhører jorden og alle som der er, om dere vet?»
85. Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Vil dere da ikke komme til ettertanke?»
86. Si: «Hvem er Herre over de syv himler og den store trone?»
87. Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Vil dere da ikke vise gudsfrykt?»
88. Si: «I hvis hånd er herredømmet over alle ting, så Han gir beskyttelse, mens det ikke gis beskyttelse mot Ham, om dere vet?»
89. Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Hvordan kan dere være så forhekset?»
90. Nei, Vi har brakt dem sannheten. De er sannelig løgnere.
91. Gud har ikke lagt seg til barn. Det er ingen guder ved Hans side. I så fall ville hver gud dratt av gårde med det han hadde skapt, og noen av dem hadde reist seg mot andre. Ære være Gud! Og høyt hevet over det de fremholder!
92. Han kjenner det skjulte og det åpenbare. Han er opphøyet over det de setter ved Hans side.
93. Si: «Herre, om Du vil la meg se og oppleve det de er stilt i utsikt,
94. så plasser meg ikke, Herre, blant de urettferdige.»
95. Vi har visselig makt til å la deg se det Vi har stilt dem i utsikt.
96. Avvis det onde med det som er bedre. Vi er vel kjent med det de sier.
97. Og si: «Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, mot satanenes tilskyndelser.
98. Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, at de ikke må hjemsøke meg.»
99. Når døden så kommer til en av de urettferdige, da sier han: «Herre, send meg tilbake,
100. slik at jeg må leve rettskaffent i alt jeg har forsømt.» Nei, dette er bare ord han sier. Bak dem er en sperrende voll til den dag de gjenoppvekkes.
101. Når det støtes i basunen, så er ingen slektskapsbånd mellom dem på denne dag, og de snakker ikke til hverandre.
102. De, hvis vektskåler er tunge, dem vil det gå godt.
103. Men de, hvis vektskåler er lette, disse har kastet seg bort. I helvete må de være og bli,
104. hvor Ilden svir deres ansikter så de blir askegrå.
105. «Ble ikke Mitt ord resitert for dere, og dere forkastet det?»
106. Og de vil svare: «Vår skrøpelige natur tok makten fra oss, Herre, og vi var folk som kom på villstrå.
107. Herre, før oss ut herfra! Hvis vi så faller tilbake, da er vi visselig illgjerningsmenn!»
108. Han sier: «Ned i helvete med dere, og snakk ikke til Meg!
109. Det var en flokk av mine tjenere som pleide å si: ’Herre, vi tror! Tilgi oss og forbarm Deg over oss. Ingen er barmhjertig som Du.’
110. Men dere holdt dem for narr, så det fikk dere til å glemme tanken på Meg. Og dere lo av dem.
111. Jeg belønner dem i dag for deres standhaftighet. De har vunnet seieren.»
112. Han fortsetter: «Hvor mange år var dere på jorden?»
113. Og de vil svare: «Vi var vel der en dags tid eller noe slikt, spør dem som holder regning.»
114. Han sier: «Dere var kun kort tid, om dere bare visste.
115. Trodde dere at Vi skapte dere for moro skyld, og at dere ikke ville bringes hjem til oss?»
116. Opphøyet er Gud, Kongen, den Sanne! Det er ingen gud utenom Ham, den ærverdige trones Herre.
117. Om noen påkaller en annen gud ved Guds side, som han ikke har noe bevis for, så beror hans avregning hos hans Herre. Sannelig, de vantro går det ikke godt.
118. Og si: «Herre, tilgi og vis Nåde! Ingen er barmhjertig som Du.»