1. Regnskapsdagen nærmer seg for menneskene, men i sorgløshet vender de seg bort.
2. Ingen ny formaning fra Herren kommer til dem uten at de lytter lekende og lett om hjertet.
3. De urettferdige hvisker til hverandre: «Dette er jo bare et vanlig menneske som dere! Vil dere godta trolldom med åpne øyne?»
4. Sendebudet sier: «Herren vet hva som sies i himmel og på jord. Han er den Hørende, den Allvitende.»
5. Men de sier: «Dette er et virvar av drømmer! Han har oppdiktet det! Han er en skald! La Ham bringe oss et tegn, som de gamle profeter var utstyrt med.»
6. Ingen by før deres tid har Vi ødelagt, som trodde. Vil de da ikke tro?
7. Før deg sendte Vi også menn som Vi gav åpenbaringer. Bare spør de folk som har formaningen (jøder og kristne), om dere ikke vet det.
8. Men Vi gav profetene ikke legemer som ikke trengte mat, og de var ikke udødelige.
9. Men Vi innfridde Vårt løfte til dem, og reddet dem, og dem Vi bestemte, og tilintetgjorde de lettsindige.
10. Nå har Vi åpenbart for dere en skriftens bok med deres formaning. Vil dere da ikke forstå?
11. Hvor mang en by full av urett har Vi ikke lagt i grus, og latt andre folk fremstå?
12. Når de ante Vårt straffetiltak, så flyktet de over hals og hode, ut av dem.
13. Noen sa: «Flykt ikke! Vend tilbake til det vellevnet dere nøt og deres boliger, at dere kan avlegge regnskap.»
14. Andre sa: «Trøste oss, vi levde i urett!»
15. Og deres roping fortsatte til Vi meiet dem ned, og de lå der sluknet i døden.
16. Vi skapte ikke himmel og jord og det som mellom dem er for moro skyld.
17. Om Vi ønsket å finne tidsfordriv, kunne Vi finne det hos Oss selv, om så var.
18. Tvert imot, Vi vil slynge det ekte mot forgjengelighetens verdiløshet, og knuse dens hode, og se, den forgår! Ve over dere for det dere fremholder.
19. Ham tilhører alle i himlene og på jord! De som er i Hans nærhet føler seg ikke for store til å tjene Ham, og de slapper ikke av.
20. De priser Ham natt og dag, uten opphold.
21. Mon de har hentet guder fra jorden som gjenoppvekker de døde?
22. Om det fantes i himlene og på jord guddommer andre enn Gud, ville himlene og jorden gå under. Så ære være Gud, tronens Herre, langt borte fra alt de fremholder!
23. Han står ikke til ansvar for hva Han gjør, men de står til ansvar!
24. Har de lagt seg til guder utenom Ham? Si: «Legg frem deres bevis! Dette er mine samtidiges og de henfarnes formaning! Men folk flest kjenner ikke sannheten, og vender seg bort.»
25. Vi sendte aldri noe sendebud før deg uten at Vi gav ham denne åpenbaring: «Det er ingen gud unntatt Meg! Så tjen meg!»
26. De sier: «Den Barmhjertige har lagt seg til barn.» Ære være Ham! De er tvert imot beærede tjenere – englene!
27. De griper ikke ordet før Ham, og de utfører Hans ordrer.
28. Han vet hva de har foran seg og etter seg, og de legger ikke inn ord for noen, unntatt for dem som har Hans velbehag, og de skjelver av ærefrykt for Ham.
29. Og om noen av dem skulle si: «Jeg er en gud utenom Ham,» så ville Vi lønne ham for dette med helvete. Slik lønner Vi de urettferdige.
30. Innser ikke de vantro at himlene og jorden var tetteste masse, og at Vi skilte dem? Og av vannet frembrakte Vi alt levende. Vil de da ikke tro?
31. Vi satte på jorden de faste fjell, så den ikke skulle vakle, og laget på den veipassasjer, så menneskene måtte finne frem.
32. Og himmelen har Vi gjort til et vel bevart tak. Men de vender seg bort fra Våre jærtegn.
33. Han er det, som har skapt natt og dag og sol og måne som begge svømmer i sin bane.
34. Vi har ikke gitt noe menneskelig vesen før deg udødelighet. Om du dør, skulle vel de være udødelige?
35. Alle må smake døden. Vi setter dere på prøve, med ondt og godt som prøvelser, og så bringes dere tilbake til Oss.
36. Når de vantro ser deg, driver de ap med deg: «Er dette han som omtaler gudene våre?» Men den Barmhjertiges omtale tror de ikke på.
37. Menneskene ble skapt med hast i seg. Jeg skal vise dere Mine tegn, men mas ikke på Meg.
38. De sier: «Og når skal så denne trusselen realiseres? Om dere snakker sant?»
39. Kjente bare de vantro den tid da de verken kan berge ansikt eller rygg mot Ilden, og de ikke hjelpes kan!
40. Nei, den kommer over dem plutselig og lamslår dem, og de er ute av stand til å avverge den. Og ikke får de utsettelse.
41. Det ble drevet ap med sendebud før din tid. Men de som hånet dem, ble grepet nettopp av det de drev ap med!
42. Si: «Hvem skal beskytte dere mot den Barmhjertiges natt og dag?» Allikevel vender de seg bort fra Herrens formaning.
43. Eller har de guder utenom oss som kan forsvare dem? Disse kan ikke hjelpe seg selv, og de gis ingen beskyttelse mot Oss.
44. Vi gav dem selv og deres fedre gode dager til deres liv syntes dem langt. Ser de da ikke at Vi er kommet til jorden, og gjør grensene trangere? Er vel de seierherrene?
45. Si: «Jeg gir dere bare en advarsel med åpenbaringen.» Men de døve hører ikke ropet når de advares.
46. Men om et pust av Herrens straff rører dem, så vil de si: «Trøste oss! Vi gjorde urett!»
47. Vi skal sette opp riktige vektskåler til oppstandelsens dag, så ingen skal lide den minste urett. Og selv om det har et sennepskorns vekt, skal Vi trekke det frem. Vi er fullgode til å holde avregning.
48. Vi gav Moses og Aron kriteriet for ondt og godt, og lys og formaning for de gudfryktige,
49. som frykter Herren i det skjulte, og bever for timen.
50. Dette er en velsignet formaning som Vi har åpenbart. Vil dere da ikke vite noe av den?
51. Tidligere gav Vi Abraham hans rettskaffenhet, for Vi kjente ham.
52. Han sa til sin far og sitt folk: «Hva er dette for billedstøtter som dere holder dere til?»
53. Og de svarte: «Vi fant at våre fedre dyrket dem.»
54. Da sa han: «Da har både dere og deres fedre vært i klar villfarelse.»
55. De svarte: «Er du kommet til oss med sannhet, eller farer du med spøk?»
56. Han sa: «Nei, deres Herre er himlenes og jordens Herre, Han som skapte dem, og jeg bærer vitnesbyrd om dette.
57. Ved Gud! Jeg skal sannelig lure deres avguder, så snart dere har snudd ryggen til og gått!»
58. Så slo han dem i småstykker, unntatt en stor en som de hadde, så de kunne vende tilbake til denne.
59. De sa: «Hvem har gjort dette med våre guder? Han må være en illgjerningsmann!»
60. Noen sa: «Vi har hørt en ung mann omtale dem, han kalles Abraham.»
61. Da sa de: «Bring ham for folkets øyne, kanskje de kan avgi vitnemål.»
62. De spurte: «Er det du som har gjort dette med våre guder, Abraham?»
63. Han svarte: «Nei, det var denne storkaren blant dem som gjorde det. Bare spør dem, om de kan si noe.»
64. Så gikk de i seg selv, og sa: «Sannelig, vi gjør urett.»
65. Men så snudde de tvert om: «Du vet godt at disse ikke kan tale!»
66. Og han svarte: «Vil dere da tjene i Guds sted noe som verken kan gagne eller skade dere det ringeste?
67. Skam over dere og det dere tjener i Guds sted! Vil dere da ikke forstå?»
68. Da sa de: «Brenn ham, og hjelp gudene deres, om dere skal gjøre noe.»
69. Da sa Vi: «Ild, vær kjølig og uskadelig for Abraham!»
70. De forsøkte et knep med ham, men Vi gjorde dem til de største tapere.
71. Og Vi reddet ham og Lot til det land Vi har velsignet for all verden.
72. Og Vi gav ham Isak, og dertil Jakob. Og alle gjorde Vi rettferdige,
73. og til ledere for å rettlede ved Vårt bud. Og Vi inngav dem å gjøre gode gjerninger, å forrette bønnen, og å gi gode gaver. Og de tjente Oss.
74. Lot gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi reddet ham fra den by som gjorde skjendige ting. De var onde og ugudelige folk.
75. Vi førte ham inn i Vår nåde. Han var visselig rettferdig.
76. Og Noa, da han i fordums tid anropte. Vi bønnhørte ham, og reddet ham og hans fra den store trengsel.
77. Og Vi hjalp ham mot et folk som forkastet Vårt ord. De var onde mennesker, så Vi druknet dem alle sammen.
78. Og David og Salomo, da de var voldgiftsmenn om åkeren, hvor fremmedes småfe hadde beitet om natten. Vi var vitne til deres avgjørelse.
79. Vi gav Salomo å forstå saken, og begge gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi fikk fjellene og fuglene sammen med David til å synge Vår pris. Det gjorde Vi!
80. Og ham lærte Vi å lage dere stridsklær for å beskytte dere mot deres egen vold. Mon dere viser takknemlighet?
81. Og stormvinden for Salomo! Den blåste på hans bud til det land Vi har velsignet. Vi kjente til alt!
82. Og også sataner, som dykket etter perler, og også gjorde andre arbeider. Vi passet på dem!
83. Og Job, da han anropte sin Herre: «Plager er over meg! Ingen er så barmhjertig som Du!»
84. Så bønnhørte Vi ham, tok bort hans plager, og gav ham til hans familie og andre nærstående, som en nådesbevisning fra Oss, og en formaning til dem som tjener Oss.
85. Og Ismael, Idris og Dhul Kifl, de var alle standhaftige i tålmod,
86. Vi førte dem inn i Vår nåde. De var visselig rettferdige.
87. Og Dhul Nun (Jonas), da han gikk sin vei i sinne, og trodde at Vi aldri ville greie med ham. Så ropte han fra mørket: «Det er ingen annen gud enn Du! Ære være Deg! Jeg har handlet ondt og urett!»
88. Så bønnhørte Vi ham, og reddet ham fra angsten. Slik redder Vi de troende.
89. Og Sakarias, da han anropte Herren: «Min Herre, la meg ikke være alene, selv om Du er den beste arving!»
90. Så bønnhørte Vi ham, og gav ham Johannes, idet Vi satte hans hustru i stand. De kappedes i gode gjerninger, og påkalte Oss i håp og ærefrykt. De var ydmyke overfor Oss.
91. Og hun (Maria) som beskyttet sin kyskhet. Så innblåste vi vår ånd i henne, og gjorde henne og hennes sønn til et tegn for all verden.
92. «Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn er det! Og jeg er deres Herre, så tjen Meg!»
93. Men de har splittet opp dette anliggende seg imellom. Til Oss vender alle tilbake!
94. Men den som lever rettskaffent, og tror, hans innsats skal ikke mangle anerkjennelse! Vi selv skriver det opp for ham.
95. Det hviler et bånd på en by Vi har ødelagt. De skal ikke vende tilbake,
96. før det åpnes for Gog og Magog, og de strømmer ned fra alle høyder,
97. og det sanne løfte kommer nær. Da blir de vantro ville i blikket: «Trøste oss! Dette overså vi! Sannelig, vi handlet ondt og urett.»
98. «Dere og det dere tjente fremfor Gud, skal bli helvetes brensel! Dit skal dere stige ned.»
99. Om disse var virkelige guder, ville de ikke havnet der. Men der skal de være og bli, alle sammen.
100. Der skal det bli sukk og stønn, men ingenting hører de der til trøst.
101. Men de som Vi allerede har gitt det beste, holdes fjernt fra dette.
102. De hører ikke en lyd derifra, og de skal være og bli i det deres hjerter begjærte.
103. Den store skrekk skal ikke plage dem, og englene vil ta imot dem: «Dette er deres dag, som dere var lovet!»
104. Den dag ruller Vi opp himmelen som man ruller opp en beskreven bokrull! Slik som Vi begynte den første skapelse, vil Vi gjøre den om igjen! Dette er et løfte som påligger Oss. Dette vil Vi gjøre.
105. Og Vi har skrevet ned i salmene, etter formaningen: «Mine rettferdige tjenere skal arve jorden.»
106. Dette er et budskap til folk som tjener Gud.
107. Vi har sendt deg som en nådesbevisning til all verden.
108. Si: «Det er åpenbart meg at deres Gud er én Gud. Vil dere overgi dere til Ham?»
109. Men om de vender seg bort, så si: «Jeg har forkynt for dere alle på like fot. Jeg vet ikke om det dere er stilt i utsikt er nært eller fjernt.
110. Men Han kjenner det som sies åpent, og det dere skjuler.
111. Jeg vet ikke, kanskje er det en prøve dere er satt på, en livsnytelse inntil videre?»
112. Han la til: «Min Herre, døm etter sannheten.» Vår Herre er den Barmhjertige, hvis hjelp må søkes mot det dere påstår.
