Tariq og Hunden

Tariq hadde gått for å leke ved huset til klassekameraten sin, Kashif. Da Kashifs mor ropte at han skulle komme ned, ventet Tariq alene på soverommet hans. I samme øyeblikk kom Kashifs hund inn på rommet. Det var en nydelig hund, og det var som om den spurte, “Vil du leke med meg?” “Greit, kom igjen da, la oss leke noe,” sa Tariq, mens han spratt opp. “Flott, jeg er glad for det!” sa hunden, mens den logret entusiastisk med halen. Tariq ble så forbauset at han stoppet. Hunden snakket! Dette var en mulighet han ikke kunne gå glipp av.

Han begynte å stille den spørsmål han alltid hadde lurt på om hunder. “Jeg har alltid ønsket å vite,” begynte han, “Hvordan dere kan bite på de harde benene vi gir dere?”

Hunden smilte og blottla en rad med skarpe, hvite tenner. “Allah, som har gitt alle levende ting deres egne, unike egenskaper, har gitt oss hunder egne fysiske egenskaper som skiller seg fra andre dyr. For eksempel har vi flere tenner enn dere, vi har faktisk 42 stykker, slik at vi lett kan tygge maten vår, spesielt ben.”

Tariq nikket, “Du liker å løpe, hoppe og leke like mye som jeg gjør, gjør du ikke? Hvordan har det seg at du ikke svetter?” spurte han.

Kashifs hund nikket enig, “Vi svetter ikke slik som mennesker gjør for å kontrollere kroppstemperaturen, fordi vi har ikke porer i huden vår. Vi har isteden et ånderettssystem som kontrollerer temperaturen. Pelsen vår hindrer varme fra utsiden fra å nå huden vår. Selvfølgelig vil kroppstemperaturen vår stige når temperaturen ellers stiger, og det er når det er ekstra varmt at vi kvitter oss med ekstra varme ved å la tungene våre henge ut av munnen mens vi puster, slik at selv på varme dager svetter vi ikke, til tross for at vi har så tykk pels.”

“Allah har gitt oss et så utrolig system at mens mennesker begynner å svette etter en halv times trening, kan vi løpe i timesvis uten pauser og uten å svette i det hele tatt. Fra nå av vil du forstå at når du ser en hund med tungen hengende ut av munnen i varmt vær, er det ikke noen grunn til å synes synd på dem. Selvfølgelig skapte ikke vi hunder dette systemet selv. Det er et tegn på Allahs overlegne skaperevne, Han som har skapt alt i en original form.”

“Jeg tror at dere også har veldig sterk luktesans,” sa Tariq mens han strøk hundens nese. “Du har rett,” samtykket hunden. “Vi har veldig sterk luktesans. Luktesenteret i hjernen vår er 40 ganger mer utviklet enn menneskers.” “Som når politihunder bare trenger å lukte på noe én gang før de kan finne eieren!” utbrøt Tariq.

“Riktig igjen. Du ser at hundene du er vant til å se hver dag er et bevis på Allahs skapelse, akkurat som alle andre levende vesener. Husk på det, og ikke glem å være takknemlig til Allah.” “Tusen takk,” sa Tariq. “Jeg skal ikke glemme det, og jeg skal fortelle alle vennene mine hva du har fortalt meg om det Allah har gitt dere, og jeg skal be dem takke Ham også.” I samme øyeblikk kom Kashif tilbake til rommet, og alle begynte å hoppe og sprette og leke med hverandre.

Våre Kjære, Kjære Venner

Hunder, Ekspertsnifferne

Hunder er svært sensitive for lukt. Når de vandrer langs gatene, kjenner de igjen lukten som er lagt igjen av andre hunder, og de som er spesielle for mennesker, og de lærer ting om dem. De kan merke den minste lukt i luften uten noen som helst problemer. Blodhunder, en hunderase med en spesielt sterk luktesans, kan oppspore mennesker fra plasser hvor de ikke har lagt igjen noen synlige spor, følge et spor som er fire dager gammelt og finne lukten fra folk mer enn 80 km unna.