Omar og Fisken

En dag sto Omar og faren hans opp før daggry og dro for å fiske. Omar likte å se soloppgangen mens han fisket med faren. På morgenen så himmelen så fantastisk ut, og soloppgangen fylte hjertet hans med samme spenning hver gang han så den...

Mens faren hans byttet ut agnet på kroken, satt Omar på kanten av den lille båten deres og så på sjøen. Plutselig hørte han en stemme bak seg,

“God morgen, lille venn!” sa den, på en slags boblete måte.

“Hei, og god morgen til deg også, lille fisk,” sa Omar. “Det ser ut som om du liker å stå opp tidlig og dra på svømmetur. Jeg har alltid lurt på... Jeg har akkurat lært å svømme, men dere fisker kan svømme straks dere blir født. Hvordan greier dere det?”

“For å være helt ærlig,” sa fisken, “Trenger ikke vi fisker bevege oss noe særlig for å kunne svømme, bare det å bevege halene våre fra side til side er nok. Vi har det godt i vannet på grunn av de fleksible ryggradene våre og de ulike systemene inni kroppene våre.”

“Det må være gøy å kunne svømme rundt i vannet hele tiden,” sa Omar mens han tenkte.

“Det er helt sant,” samtykket hans nye venn, “Men husk på at kroppene våre er skapt spesielt for at vi skal kunne gjøre det. Bare tenk; synes du det er lettere å gå i vannet eller på land? Vi fisker har blitt skapt med spesielle muskler og ryggrad slik at vi kan leve og svømme i vannet. Ryggraden holder oss rette, og forbinder også finnene våre med musklene. Var det ikke for det, ville det vært umulig for oss å leve i vannet. Du ser, lille venn, slik som med alle andre levende ting, har Allah skapt oss fisker uten feil, og har gitt oss de beste egenskapene for de omgivelsene vi lever i.”

“Dere svømmer ikke bare fra venstre til høyre, men noen ganger svømmer dere nedover i dypet av vannet. Hvordan gjør dere det?” spurte Omar.

“Det kan vi gjøre takket være de ulike systemene i kroppene våre som Allah har gitt oss fisk,” svarte vennen hans. “En fisk har luftlommer i kroppene sine. Ved å fylle disse lommene med luft, kan vi dykke ned i dypet, eller bevege oss oppover mot overflaten ved å tømme dem. Selvfølgelig ville vi aldri hatt mulighet til å utvikle disse egenskapene på egenhånd, med mindre Allah hadde villet det.”

Mens faren fortsatte å jobbe i akterenden av båten, fortsatte Omar å snakke med fisken, “Jeg tenker på steder som er stappfulle av folk. Alle må flytte seg fra venstre til høyre hele tiden, og om det er mørkt, er det umulig å bevege seg uten å krasje i andre. Hvordan slipper dere fisker det problemet?”

Fisken begynte å forklare; “For å unngå å krasje i de andre rundt deg, må du se hva som er der, men vi fisker trenger ikke et slikt visuelt system. Vi har et perfekt sanseorgan som kalles 'sidelinjeorganet'. Vi kan føle hver eneste lille endring i trykket rundt oss eller i vannoverflaten, eller den minste forandring i strømmen med én gang det skjer, ved å bruke de spesielle sensorene i sidelinjeorganet vårt. Ved å merke vibrasjoner, vil vi vite om det er en fiende eller hindring rundt oss, uten at vi trenger å se det med øynene våre. Disse detektorene er spesielt sensitive for lav-frekvens vibrasjoner i nærheten. For eksempel kan vi med én gang merke om noen går langs land, eller om noe blir hevet i vannet, og handle deretter.”

Omar nikket entusiastisk, “Nå forstår jeg. Jeg kan synge eller ha på radio utenfor vannet, uten at det gjør dere ukomfortable, men den minste vibrasjon jeg forårsaker i selve vannet, for eksempel hvis jeg treffer moloen med båten min, eller hiver en sten i vannet, vil du forsvinne!”

Hans nye venn fortsatte; “Omar, dette systemet vi har, som forskere kaller fiskens sidelinjeorgan, er virkelig en kompleks struktur. Det er ikke mulig at et sånt system har utviklet seg ved en tilfeldighet eller ved et uhell, eller gradvis over tid. Alle elementene i dette systemet må ha blitt til på samme tid, ellers ville ikke systemet virket.”

Da Omar så nærmere på fisken, oppdaget han at den ikke hadde øyelokk, og spurte overrasket;

“Dere har ikke øyelokk. Hvordan beskytter dere øynene deres?”

“Du har rett,” svarte vennen hans. “Vi fisk har ikke øyelokk slik som mennesker har. Vi ser verden gjennom en tynn hinne over øynene våre. Du kan sammenlikne det med plastikken på dykkebriller. Siden vi for det meste må se ting som er veldig nær oss, er øynene våre skapt til det formålet. Når vi trenger å se lenger, vil hele linsesystemet flyttes bakover ved hjelp av en spesiell muskelmekanisme inni øyet. Selv de små øynene til oss fisk har en kompleks struktur. Det er ikke tvil om at det er enda et bevis på Allahs unike skaperevne.”

Omar husket et TV-program han hadde sett dagen før. Han så en stim av fisker med forskjellige farger og former. Han tenkte at de vakre fargene fiskene hadde, og deres unike egenskaper var veldig gode beviser på hvor overlegen Allahs skaperevne er. Hans lille, smarte venn fortsatte å gi ham informasjon om seg selv;

“Visste du, lille venn, at kroppene til de fleste av oss er dekket med et veldig sterkt skinn?”

Omar tenkte over det i et øyeblikk eller to, “Ja, dere har et veldig skjellete skinn, jeg har sett det, men det ser ikke så veldig tykt ut.”

“Dette skinnet er satt sammen av et ytre og et indre lag,” forklarte fisken. “Innenfor det øvre laget er det kjertler som produserer slim, og som hjelper med å reduserer friksjon mot det nedre laget når vi beveger oss i vannet. Det gjør at vi kan svømme mye fortere. Glattheten gjør det også mye vanskeligere for fiender å fange oss. En annen egenskap slimet har, er at det beskytter mot sykdom.”

Omar var enig i det, “Ja, en gang forsøkte jeg å gripe tak i en fisk som lå i bøtten til faren min, men den smatt ut av hånden min med én gang!”

Fisken smilte, “Det spesielle med skinnet vårt stopper ikke der. I det øvre laget vårt er det et spesielt lag laget av keratin. Keratin er et hardt, tøft materiale som er formet av døde hudceller i det nedre nivået, som mister tilgangen til mat og oksygen.”

Omar ble imponert igjen, “Så mange viktige egenskaper det finnes i skinnet til fisken, og som folk aldri tenker over!”

“Du har helt rett,” samtykket fisken. “Omar, som du kan se, er det Allah, Han som har skapt alt, som har gitt fiskene alle egenskapene deres. Allah er bevisst på alle behov alle skapninger har.”

Omar hørte farens stemme fra akterenden av båten; “Kom igjen, Omar, det er på tide å dra hjem!”

Omar stoppet et øyeblikk for å si hadet til sin lille venn, “Takk for all informasjonen du har gitt meg. Hver gang jeg ser en liten fisk, skal jeg huske på Allahs utrolige skaperevne, og takke vår Herre for alle velsignelsene Han har gitt oss.”

Fargerike Skapninger I Havet

Hvordan Kan Fisker Puste Under Vann? Fiskenes ånderettssystem skiller seg fra det alle andre skapninger har. Mennesker har neser som de kan puste med, mens fisk har gjeller. Med disse kan de utnytte oksygenet i vannet. Vannet de hele tiden får i seg, går gjennom åpningen til gjellene og ut igjen. Veldig fine vener i gjellene fjerner så oksygenet fra vannet og erstatter det med karbondioksid fra kroppen. De fleste typer fisk har nesebor, men disse blir ikke brukt til å puste med. Neseborene har veldig små følere i seg, som fisken bruker for å lukte på vannet som omgir dem. For eksempel vil haier bruke dem til å lukte seg frem til et bytte.