Kamal og Ildfluen

På sommeren pleide Kamal og familien hans å spise middag i hagen. En ettermiddag, mens de reiste seg fra bordet, så Kamal et lys som skrudde seg av og på innimellom trærne i utkanten av hagen. Han gikk bort til trærne for å se hva det var, og han la merke til et insekt som fløy rundt, men dette insektet var veldig ulikt de han pleide å se på dagtid. Det utstrålte lys mens det fløy.

Insektet stoppet et øyeblikk, og kom bort til Kamal. “Hello,” sa det. “Du ser veldig forbauset ut. Du har stirret på meg veldig lenge. Mitt navn er Ildflue, hva er ditt?” “Mitt navn er Kamal. Du har rett, jeg har aldri sett et insekt som blafrer med lys på samme måte som du gjorde tidligere. Gul-grønne lysstråler kommer ut fra kroppen din. Jeg husker at jeg brant meg da jeg kom nær lyset i en lyspære, så vil ikke lyset fra kroppen din skade deg?

Insektet nikket. “Du har rett, Kamal, når du sier at lamper er veldig varme mens de er skrudd på. Lyspærer bruker elektrisk energi til å produsere lys, og noe av den energien blir til varme. Det gjør at pæren kan bli veldig varm, men vi tar ikke energi fra noe utenfor lyset som kroppene våre utstråler.” Kamal tenkte over det, og forstod, “Så det betyr at dere ikke blir varme?” spurte han. “Det er riktig,” samtykket ildfluen. “Vi produserer energi selv, og vi er veldig forsiktige når vi bruker den. Det betyr at vi ikke sløser med energien vår, og at den ikke produserer varme som ville skadet oss.”

Kamal tenkte over dette et øyeblikk, “Det er et veldig gjennomført system.” “Ja, det er det,” samtykket vennen hans. “Da Allah skapte oss, sørget Han for alt vi trengte, og på den beste måten. Når vi flyr, slår vi veldig fort med vingene våre. Selvfølgelig er det en jobb som trenger mye energi, men fordi lyset vårt ikke bruker så mye av energien vår, er det ikke noe problem for oss.” Kamal hadde et spørsmål til han hadde lyst til å stille, “Hva bruker dere lyset dere utstråler til?” Vennen hans forklarte: “Vi bruker det både til å levere beskjeder til hverandre, og for å forsvare oss. Når vi vil si noe til hverandre, kommuniserer vi ved å blafre med lysene våre. Andre ganger bruker vi det til å skremme fiendene våre, og å holde dem borte fra oss.”

Kamal ble veldig imponert over hva vennen hans hadde fortalt ham, “Så alt dere trenger er inni deres egne kropper, og dere trenger ikke å slite dere ut!” “Det er riktig,” svarte ildfluen. “Selv om de virkelig prøver, greier aldri forskere å lage et system som kan måle seg med vårt. Som jeg sa før, har Allah skapt oss på den vakreste måten, og på den måten som best kan hjelpe oss, akkurat som med alle andre skapninger.”

Kamal smilte.”Tusen takk. Det du har fortalt meg er veldig interessant. Jeg forstår nå hva verset jeg leste i går betyr, “Er vel Han som skaper som den som intet skaper? Vil dere ikke tenke etter?” (Surat an-Nahl, 17) “Når man ser på alt det Allah har skapt, og på oss selv, er det mange eksempler man kan lære av!”

“Ja, Kamal, hver eneste levende skapning er et tegn på Allahs overlegne skaperevne. Det vil du kunne huske på hver gang du ser på noe. Nå burde jeg gå, men ikke glem det vi har snakket om!” Kamal vinket farvel til sin venn, “Det var hyggelig å ha møtt deg. Jeg håper vi sees igjen...”

På veien hjem, tenkte Kamal på den utrolige utformingen til ildfluen, og var ivrig etter å fortelle familien sin om sin lille venn.