I helgen dro Asad for å besøke bestefaren sin. De to dagene gikk veldig fort, og før han visste ordet av det, hadde faren kommet for å hente ham. Asad sa hadet til bestefaren sin, og satte seg i bilen. Han tittet ut av vinduet mens han ventet på at faren skulle pakke tingene hans.
En sommerfugl som satt på en blomst et lite stykke unna, flagret med vingene sine og fløy bort til bilvinduet.
“Du skal dra hjem nå, ikke sant, Asad?” spurte sommerfuglen med en tynn stemme.
Asad ble forundret, “Vet du hvem jeg er?” spurte han.
“Selvfølgelig gjør jeg det,” smilte sommerfuglen. “Jeg hørte bestefaren din fortelle naboene om deg.” “Hvorfor kom du ikke og snakket med meg før nå?” spurte Asad. “Jeg kunne ikke, fordi jeg var i en kokong oppe i et tre i hagen,” forklarte sommerfuglen. “En kokong? Hva er det?” spurte Asad, som alltid var en nysgjerrig gutt. “La meg ta det fra begynnelsen,” sa sommerfuglen og trakk pusten. “Når vi sommerfugler klekker ut av eggene, er vi bare små larver. Vi spiser ved å bite av små biter av bladene. Senere bruker vi en væske som kommer ut av kroppene våre i form av tråder, og pakker oss selv inn i det. Det tomme skallet som blir igjen når vi krabber ut, kalles en kokong. Vi blir i skallet en stund mens vi vokser, og når vi våkner opp og kommer ut av kokongen, har vi vinger med sterke farger. Resten av livet flyr vi rundt og spiser av blomster.
Asad nikket langsomt, “Du mener at alle de fargerike sommerfuglene egentlig var små larver før de fikk vinger?” “Kan du se den grønne larven på den grenen?” spurte sommerfuglen. “Ja, jeg kan se den. Den spiser sultent fra et blad.” “Det er lillebroren min,” smilte sommerfuglen. “Om en stund vil han spinne en kokong også, og en dag kommer han til å bli en sommerfugl akkurat som meg.”
Asad hadde mange spørsmål han ville stille sin nye venn. “Hvordan planlegger dere forandringen? Jeg mener, hvordan vet dere når dere skal komme ut av egget, hvor lenge dere skal være larver, og hvordan dere lager trådene dere bruker til å spinne kokongen?”
“Jeg planlegger ikke noe av det,” forklarte sommerfuglen tålmodig. “Allah har lært oss hva vi trenger å gjøre, og når vi skal gjøre det. Vi følger bare Allahs vilje.” Asad ble veldig imponert. “Mønsteret på vingene deres er virkelig vakre. Er det sant at alle sommerfugler har forskjellige mønstre på vingene sine? De er utrolig fargerike og iøynefallende!”
“Det er et bevis på Allahs overlegne kunstneriske talent. Han skapte oss alle så vakre som mulig,” forklarte hans venn. Asad samtykket entusiastisk, “Det er umulig å overse alt det vakre Allah har skapt. Det er hundrevis av eksempler overalt rundt oss!” Sommerfuglen var enig, “Du har helt rett, Asad. Vi må takke Allah for alle disse velsignelsene.” Asad tittet over skulderen sin, “Faren min kommer. Det ser ut som om vi straks skal dra. Det var veldig hyggelig å møte deg. Kan vi snakke sammen igjen når jeg kommer hit neste uke?” “Selvfølgelig,” nikket sommerfuglen. “Ha en trygg reise hjem.”
Alt i himlene og på jord priser Gud! Han er den Mektige, den Vise. Surah al-Hadid, 1)
Du har vel lagt merke til hvordan Gud sender vann fra oven, og med det frembringer Vi frukt av forskjellige farger? I fjellene finnes forskjellige lag, hvite, røde og svarte, også blant mennesker, dyr og kveg finnes forskjellige farger. Slik er det. Men kun de av Hans tjenere frykter Gud, som har kunnskap. Gud er mektig, tilgivende. (Surah al-Fatir, 27-28)
