Da Antar leste i en bok at kenguruer oppfostrer babyene sine i spesielle vesker på magen, spurte han seg selv; “Har virkelig dyr vesker?” Kenguruen i boken begynte plutselig å hoppe opp og ned på siden, og svarte: “Det er ikke rart at du er ble forbauset, Antar, men ja, vi kenguruer har faktisk en pung på magene våre, og det er der vi mater, beskytter og oppfostrer babyene våre.”
Antar hadde lukket boken og så en nydelig kengurubaby på bildet, som stakk hodet frem fra morens pung.
“Hvordan kom babyen seg oppi pungen?” spurte han moren, som svarte:
“Når en kengurubaby blir født, er den bare en cm lang. Den ørlille babyen, som enda ikke er ferdig utviklet, når pungen etter en treminutters ferd.”
“Dette er veldig spennende,” sa Antar mens han tenkte. “Hvordan får du matet dem inni pungen?”
Moren forklarte tålmodig; “Det er fire forskjellige melkepatter i pungen. I en av disse pattene er det varm melk som er klar til å gis til babyen. I de andre tre pattene er det melk som er ment for babyen når den blir litt eldre. Etter noen uker, vil babyen forlate patten den spiser fra, og begynne på den neste, som er mer passende nå som den er eldre. Når den blir enda litt større, vil den begynne på den neste.”
“Utrolig!” utbrøt en opprømt Antar. “Hvordan vet en liten kengurubaby på bare en cm hvilken patt den skal spise fra?
“Og hvordan greier du, kengurumoren, å fylle fire ulike patter med forskjellig melk?” Kengurumoren fortsatte med å forklare; “Melken de nyfødte kenguruene spiser, er varmere enn de andre. Næringsinnholdet er også forskjellig. Hvordan tror du vi kengurumødre får varmet melken i pattene våre? Ikke glem, kjære Antar, at det faktisk ikke er kengurumoren som gjør alt dette. Vi vet ikke engang forskjellen på melken i pattene våre. Det er ikke mulig for oss å beregne temperaturen på melken. På samme måte vet vi heller ikke hvilken melk som har de ulike egenskapene, eller hva slags næring den inneholder. Vi lever bare på den måten Allah inspirerer oss til å leve. Det er Allah, Han som skapte oss, som tenkte ut hva våre babyer trenger. Vår Herre, med sin uendelige medfølelse og barmhjertighet, ga babyene våre den melken som er best for dem, og plasserte dem på det stedet som er best for dem – i pungen til mødrene sine.
Si: «Om havet var blekk til Herrens ord, ville det være uttømt før Herrens ord var uttømt, selv om vi hjalp på med like meget til!» (Surat al-Kahf, 109)
